Skinn og lær

Slik kan du unngå skinn

Skinn til klær kommer fra de samme dyrene som brukes til kjøtt – det vil si; i de fleste tilfeller dyr som ikke har fått utløp for sin naturlige atferd, skriver NOAH. Her finner du råd om å unngå skinn og skinnprodukter.

Hva?
Moderne, industrielt husdyrhold innebærer at de fleste dyr ikke får utløp for sin naturlige atferd (1, Jensen). Unngår du skinn, kan du vise at du tar avstand fra slikt industrielt husdyrhold. Som forbruker er det du som bestemmer morgendagens kolleksjoner, gjennom hvilke klær du kjøper.

Hvordan?

 

  • Skinn-klær er lettere å unngå enn man tror. Kikk på lappene som sitter inni skoene eller klærne, der det står om det er syntet, stoff eller skinn, eller spør etter produkter uten skinn. De fleste klær er skinnfrie – og dermed er skinn i klesprodukter lett å unngå. Skinnfrie sko har også blitt mer og mer vanlig: Økonomi Sko, Din Sko og stadig flere kjeder fører alternativer til skinnsko.
  • Flere internett-butikker har et stort utvalg skinn-frie klær og sko, og en bevisst politikk på ikke å føre produkter som er basert på utnytting av dyr:
    • “Vegetarian Shoes”, England
    • “Me og Mo”, Sverige
    • “Pangea”, USA

 

  • Mange tips om alternativer til skinn finnes på:www.unreasonable.org/vegan/leather-substitutes.html. Her står bl.a. å lese at flere firmaer spesialiserer seg i miljøvennlige skinn-frie produkter laget av resirkulert materiale eller av hamp:
  • Real Goods: Produkter av resirklulert materiale eller hamp.
  • Grass Roots: Sko av hamp.
  • Green Star General Store: Sko og ryggsekker av resirkulert materiale og hamp.
  • REI: Sportsutstyr uten lær.
    • Tomorrow’s World: Sko av hamp.

    Hvorfor?

  • Velger du klær uten skinn, er du med på å fjerne myten om at dyr må tas av dage for å skaffe oss mennesker stilige klesplagg.
  • Skinn fra griser – svinelær – medfører at: Griser står i betongbinger, hvor de såvidt har en kvadratmeter hver til rådighet.(2) De har ingen mulighet til lek, bevegelse, roting i jord, sølebading, løping eller annen naturlig adferd.(1) På slakteriet blir de drevet med støt fra strømstav(3), og slag når de blir redde og ikke vil gå fremover. De bedøves ofte ved kvelning med CO2-gass. (3)
  • Skinn fra kyr og kalver medfører at: De fleste kyr i Norge er “kombinasjonskyr”, som både brukes til melk-, kjøtt- og skinnproduksjon. Det store flertall av disse står lenket til en bås ti av årets måneder. Kalven, som selvsagt er helt avhengig av mor sosialt sett, blir fratatt kua med en gang. I stedet settes den enten alene i en kalveboks, uten mulighet til engang å snu seg, eller i binge med andre kalver – der bevegelsesmulighetene er meget begrenset.(2,4,5) Underlaget i ku-båsen er gjerne hardt, og påfører dyra smerte.(6) Den enorme melkeproduksjonen gir produksjonssykdommer som f.eks. jurbetennelse og ketose. (7)
  • Skinn fra sauer medfører at: De fleste sauer står inne i trange binger i vinterhalvåret. Selv om de får utfolde seg normalt på sommerbeitet, blir de også utsatt for lidelse pga manglende tilsyn (8) og uheldig fysikk (9) – fremavlet av menneskets ønske om “kjøttfylde”.
    • Alt skinn medfører slakt og transport: 50 000 dyr dør hvert år under transport (10). Det er ikke tillatt å transportere syke dyr (3). Dersom denne regelen følges, betyr det at dyrene som er døde ved ankomst ikke var syke ved avreise, men døde på grunn av stress og skade påført dem under transporten. Slakteriarbeiderne jobber ofte på akkord. Det er tillatt å drive dyr med for eksempel elektriske støt.(3) Men dyr opplever redsel, stress og ubehag på slakteriet, også uavhengig av drivingen.(11)
    Kilder:

    1. Jensen , 1993, “Dyras Adferd”, Landbruksforlaget Berg & Sanotra, 2001
    2. Forskrifter om hold av storfe og svin, Landbruksdepartementet
    3. Forskrifter om dyrevern i slakterier, Landbruksdepartementet
    4. Dawkins, 1988, “Behavioural Deprivation: a central problem in animal welfare”, Applied Animal Behaviour Science, 20: 209-225
    5. Rådet for dyreetikk, 1997, “Skille av melkeku og kalv etter fødselen”, Landbruksdepartementet
    6. Albright, 1997, “The behaviour of cattle”, University of Cambridge.
    7. Webster, 1991, “Bovine Practice”, Baillere Tindall
    8. Norges naturvernforbund, 1999, “N&M Bulletin”, nr. 1
    9. Bondebladet, 1999, “Ulike saueraser reagerer ulikt på rovdyr”, 18. mars.
    10. Statens Næringsmiddeltilsyn, statistikk
    11. Grandin 1994, “Farm animal welfare during handling, transport and slaughter”, JAVMA, 204(3):372-377