|
Side 3 av 4
Sosiale forhold Verdens utviklingsland står maktesløse overfor multinasjonale selskaper og rike land som beskytter egne produkter og egne markeder. Fire selskaper kontrollerer 40 prosent av verdens rishandel, og verdensmarkedet preges av ustabilitet og lave priser.11 USA, Europa og Australia produserer stadig mer ris. Samtidig har disse landene handelsrestriksjoner og subsidieordninger. Prisen på ris har vært lav i over 15 år, men så snart risen forlater bondens hender dobles prisen.12 På 50-tallet kostet ett tonn ris 860 US dollar, og i 2002 kostet ett tonn Thai ris 196 US dollar.13 Dette dramatiske prisfallet skyldes subsidieordninger, dumping og økt internasjonal handel. I 1991 ble handelsrestriksjonene på ris avskaffet i Honduras, og markedet lå helt åpent. Subsidiert amerikansk ris oversvømte markedet, og dette førte blant annet til høy arbeidsledighet. Risbøndene i Honduras har siden organisert seg og begynt å slå tilbake. Risproduksjonen i Honduras ble redusert til 1 prosent av landets behov i perioden etter 1991, men i 2002 var produksjonen økt til 16 prosent av landets behov.14 Les mer om dette hos MakeTradeFair. Mange risbønder tjener ikke nok til å dekke produksjonskostnadene. Småprodusentene tvinges ofte til å bruke mellommenn som betaler lave priser og ikke gir tilgang på kreditt. Bøndene risikerer derfor å havne i en situasjon der de må ta opp lån for å kjøpe dyre sprøytemidler og kunstgjødsel. Langsiktig planlegging og investering i egen fremtid er umulig. Familier tvinges til å sende barna sine til byene for å jobbe, og i jentenes tilfelle er prostitusjon ofte resultatet. Mange småbønder tvinges også til å selge gården grunnet gjelds- og betalingsproblemer. Sammenslåinger til større bruk og høyteknologisk produksjon truer mange bønder. Myndighetene i utviklingsland må velge mellom å fremme fattige produsenter eller hjelpe fattige forbrukere av produktet. Omfattende bruk av sprøytemidler er helsefarlig for verdens risbønder. Asias store risproduserende land bruker mer sprøytemidler på ris enn på alle andre jordbruksprodukter til sammen, og i følge Institute of Agricultural Economics i Hanover lider nesten 40 000 bønder i Thailand av sprøytemiddelforgiftning hvert år.15 Miljø Rismarkene rundt omkring i verden har en viktig miljømessig funksjon. I risproduserende områder skapes gjerne svært fruktbare økosystemer med gode forutsetninger for fisk, husdyr og annet liv. I tillegg er risproduksjon med på å hindre jorderosjon. Dessverre står disse økosystemene i fare og mange har allerede forsvunnet. Verdens befolkningsvekst og urbanisering nødvendiggjør økt matproduksjon og kvantitet prioriteres fremfor kvalitet. Antallet personer som spiser ris øker med 1,7 prosent pr, år, og til sammenlikning er befolkningsveksten på verdensbasis 1,3 prosent per år.16 På verdens rismarker fører dette til produksjon av noen få rissorter som gir høy avkastning fremfor små menger av mange rissorter. Resultatet er større avlinger og lavere priser, men miljøbelastningene øker. Risproduksjon beslaglegger store mengder ferskvann. Risdyrking krever dobbelt så mye vann som dyrking av andre kornslag, og i Asia brukes over 45 prosent av ferskvannet til irrigering på rismarkene.17 Moderne landbruksteknikker truer det biologiske mangfoldet i rismarkene. Tradisjonelle rismarker kan inneholde flere hundre arter pr. hektar, men økt bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler utsletter disse økosystemene.18 Mikroorganismer, alger, snegler, frosker, fisker o.l. blir borte, og bøndene mister helt sentrale matkilder. Fraværet av nitrogenreparerende alger fører også til økt tilførsel av nitrogenholdig kunstgjødsel. Bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler i rismarker forurenser miljøet. Langvarig tilførsel av kunstgjødsel reduserer jordsmonnets fruktbarhet. Mikroorganismene som bryter ned mineralene i jordsmonnet påvirkes, og risplanten klarer ikke lenger å ta til seg næringen fra mineralene.19 Bruken av sprøytemidler er svært omfattende, og studier i Thailand viser rester etter sprøytemidler i over 90 prosent av jord-, sediment-, fisk- og skalldyrprøver.20 Verdens risindustri produserer også store mengder klimagasser. Konstant oversvømte rismarker er en kilde til utslipp av metangass. Dagens risproduksjon står for omtrent 12 prosent av verdens totale metanutslipp.21
|