70 prosent av kloden er dekket av hav, og mesteparten av det som rører seg der er spiselig. Her finner du oppskrifter på fisk og skalldyr. Og her følger tips for ansvarlig omgang med sjømat av de fleste slag.

WWF har laget en sjømatguide i lommeformat som skal gjøre det enklere for deg å vite hva du bør velge og hva du bør styre unna. Last ned guiden (PDF-fil) eller bestill den hos WWF,

Dette kan du gjøre

Spis mer skjell
Skjelloppdrett er en av verdens mest miljøvennlige former for matproduksjon. Spis mer skjell! Noen ganger kan skjell bli midlertidig uspiselige på grunn av stoffer i algene de eter. Alle kjøpeskjell er giftsjekket, dessverre ofte ved hjelp av dyreforsøk selv om det finnes sikrere alternativer. Vil du plukke selv, sjekk blåskjellvarselet på nett, tekst-TV (NRK1 side 588) eller telefon 820 33 333.

Be om at dyreforsøkene erstattes med kjemiske tester!
Avgjørelsen om hvorvidt skjell er spiselig eller ikke tas ved hjelp av testing på mus, til tross for at det finnes sikrere alternative metoder for å sjekke dette. Send en e-post til Mattilsynet .

Spis mer skalldyr - men ikke hummer og scampi
Vanlig krabbe (taskekrabbe), kongekrabbe og reker finnes i rikelige mengder. Kongekrabben er en inntrenger i norske områder og gjør skade på økosystemene. Bestanden av vill norsk hummer er derimot på et historisk lavmål. Scampi bør du spise minst mulig av - se tips om scampi lenger nedenfor. Kråkeboller kan omsider være på vei inn i norsk kosthold. I land som Japan regnes de som en delikatesse. Langs norskekysten er kråkebollene et problem, fordi de beiter ned tareskogen. Spiser du kråkeboller, gjør du tareskogen en tjeneste.

Spis miljømerket fisk
Når vi snakker om miljømerket fisk er det økologisk og MSC-sertifisert (Marine Stewardship Council) fisk vi viser til. Grønn Hverdag har oversikt over de forskjellige miljømerkene og hvor du får tak i produktene. Les mer om MSC hos WWF.

Oikos har også en oversikt over tilbudet av økologisk fisk.

Spis fersk fisk fra kysten
Norskekysten er lang, variert og fiskerik. Knapt noe sted i verden har bedre forutsetninger for høsting av fersk og sunn sjømat, med skånsomme redskaper og kort avstand fra fjord til bord. Spiser du fersk fisk fra kysten - kjøpt på torget, i ferskvaredisken eller som du har fanget selv - betyr det som regel både lavt energiforbruk og bærekraftig fiske. Les likevel tipsene nedenfor, om arter som fortjener spesiell oppmerksomhet.

Spis mer småfisk
Småfisk som sild, brisling og makrell lever lavere i næringskjeden enn for eksempel stortorsk. Jo lavere i næringskjeden vi spiser, jo bedre utnytter vi produksjonsevnen i havet. Mange av småfiskene inneholder mye sunt fett.

Spis mer ferskvannsfisk
Ferskvannsfisk er en ressurs som brukes lite i Norge. Det er nesten bare sportsfiskere som driver matauk i ferskvann, og de er stort sett ute etter ørret og røye. Det finnes mange andre arter som er både spiselige og gode, og som brukes langt mer i andre land, for eksempel på kontinentet og lenger øst i Europa. Sik er den vanligste norske ferskvannsfisken i handelen. Noen fiskebutikker har også abbor. Hvis du vil fiske selv i ferskvann og er over 15 år, trenger du vanligvis fiskekort.

Spis mindre oppdrettsfisk
Oppdrettsnæringen får kritikk for overfiske av småfisk til fôr, for lakserømninger, lokal forurensning, dårlig fiskevelferd og fordi de ikke renser fôret for miljøgifter. Sunnmøre røykeri leverer økologisk røkelaks til Norgesgruppens butikker. Send en e-post og be om økologisk laks.

Spis minst mulig scampi
Kjempereker - også kalt kongereker, scampi og tigerreker - importeres til Norge fra tropiske land, først og fremst fra øst-Asia. Der drives oppdrett i stor stil. Dette går blant annet ut over mangroveskogene. Mangrove er trær som vokser i vannet. De beskytter kysten mot flodbølger og er et viktig leveområde for mange arter, blant annet fisk som lokalbefolkningen fisker. Norskekysten tilbyr erstatninger i massevis. Les mer om scampi og send en epost til dagligvarekjedene og be om sertifisert scampi.

Unngå disse artene
Mange fiskearter er utsatt for så hardt fiske at det går ut over bestanden. Her er det ikke bare forskjeller mellom ulike fiskearter, men også fra havområde til havområde. WWF i Norge anbefaler å kjøpe minst mulig av følgende fiskeslag:

• kysttorsk og torsk fra Nordsjøen (torsk fra Barentshavet er ok)
• viltfanget kveite
• breiflabb
• steinbit
• marlin
• scampi
• lange
• tunfisk
• rokker
• norsk hummer
• hai
• sverdfisk
• uer
• ål

Spør om fisken er lovlig fanget
De siste årene har det kommet stadig flere avsløringer av ulovlig fiske, ikke minst fra Barentshavet. WWF i Norge ber forbrukerne spørre i butikken om det finnes noen garanti for at fisken er lovlig fanget.

Delfiner kan gå i tunfiskgarn, men noen fangstmetoder er tryggere enn andre. Hvis du kjøper tunfisk på boks, se etter Dolphin Safe-merket.

Fisk, plukk og fang
Kysten er et spiskammer med gratis adgang for alle. Du kommer langt med fiskestang, bøtte, kniv og litt trening. Hvis du er usikker på hvordan du går fram kan du kjøpe en håndbok eller spørre noen om råd. Det er ikke bare fisk som kan spises. Du kan også plukke skjell, snegler, tang og tare. Sjekk fredningstider og andre fiskeregler.

Se opp for miljøgifter
Forurensning med miljøgifter er grunn til egne kostholdsråd fra Mattilsynet. Det finnes lokale råd om fisk og sjømat for spesielt forurensede fjordområder, og dessuten generelle råd som gjelder samme hvor fisken er fanget. I sjøen er det mest miljøgifter i fiskelever. I ferskvann er det mest miljøgift i stor rovfisk som diger gjedde. Det gjelder spesielle råd for gravide og ammende. De fullstendige kostholdsrådene finner du på Matportalens fiskeside.