Scampi, kongereker, kjempereker, tigerreker – yndet krepsdyr med mange navn. Det er gode grunner til å like scampi: Det er sunt, magert, smakfullt og lett å ha med å gjøre. Få nordmenn er klar over at det også finnes gode grunner til å la den bli liggende i frysedisken.

Dette kan du gjøre

Som du vil se under problemer og bakgrunn (i menyen til venstre), er miljøorganisasjoner uenige om forbrukerstrategien på scampi. Etiskforbruk.no presenterer flere løsninger, ikke en konklusjon.

Spis noe annet enn scampi
Norskekysten tilbyr erstatninger i massevis. Vanlige reker, krabbe, kongekrabbe og kamskjell kan erstatte scampi. Eventuelt kreps fanget av lokale fiskere. Naturskyddsföreningen i Sverige fraråder all scampi, også Naturland-sertifisert (mer om dette i Bakgrunn).

Spør etter økologisk-sertifisert scampi i butikken
Per dags dato er økologisk scampi en sjeldenhet i norske butikker. Coop-kjeden har importert en mindre mengde Naturland-sertifisert scampi, som er en tysk sertifiseringsordning for økologisk mat. Andre kjeder vurderer å ta inn økologisk scampi, men det er problemer med å få levert større mengder. Spør etter økologisk scampi, og vær villig til å betale noe ekstra for mer bærekraftig sjømat.

Gi Etiskforbruk.no beskjed om du finner miljøpåstander på scampiprodukter i Norge
Det er svært vanskelig å dokumentere at scampi er produsert bærekraftig, så det er liten grunn til å stole hundre prosent på miljøpåstander fra produsent og importør. En ny rapport fra WWF som har evaluert en del miljøsertifiseringer, viser at Naturland kun oppnår en score på knappe 65% ut fra de målte kriteriene. MSC-merkingen kommer best ut blant de aktuelle merkeordningene.

Be restauranter som har scampi på menyen om å erstatte dem med bærekraftige produkter