Produksjonen får imidlertid mye og sterk kritikk. Kvegdrift er en viktig årsak til avskoging av Brasils regnskoger, som blant annet medfører tap av urfolks leveområder. I følge den britiske spaltisten George Monbiot er noen av kjøttprodusentene også ansvarlig for slaveriliknende arbeidsforhold og drap på meningsmotstandere.⁶

Miljø

Av alle matvarer er kjøtt den suverent mest miljøbelastende. Når vi spiser kjøtt av dyr som fôres med korn, i stedenfor selv å spise kornet, blir rundt 90 prosent av energien borte på veien.⁷ Da trenger vi ti ganger så stor åker, som normalt skal både vannes, gjødsles og sprøytes.

Ulike dyrearter har ulik effektivitet når det gjelder å omsette fôr til kjøtt. Som hovedregel er kylling mer effektiv enn svin, som er mer effektiv enn lam og storfe. I følge en rapport fra Framtiden i våre hender gjør denne forskjellen at svinekjøtt vinner «miljøkonkurransen» mot lammekjøtt, selv om sauen beiter i utmark om sommeren.⁸

På en gjennomsnittlig norsk middagstallerken, står kjøttet for mellom 97 og 99 prosent av produksjonsutslippene av klimagasser.⁹ Som hovedregel er andelen kjøtt mye viktigere for miljøbelastningen til et måltid, enn spørsmålet om maten har reist langt eller kort.

Produksjonen av mat står bak nærmere 30 prosent av gjennomsnittsnordmannens utslipp av klimagasser.¹⁰ Dette skyldes lystgassutslippene fra gjødselbruk på beitemarker og i fôrproduksjon og direkte utslipp av metangass, særlig fra drøvtyggere som storfe og sau. Metan, som er en kraftig drivhusgass, slippes ut når dyra fiser. En sau slipper årlig ut metangass tilsvarende 230 kilo Co2 ¹¹ Utslippet av metangass fra norsk landbruk er en større bidragsyter til klimaendringer enn Naturkrafts planlagte gasskraftverk på Kårstø og Kollsnes til sammen.¹² I tillegg kommer bare transport og energiforbruk i produksjonen. .

Både når det gjelder utslipp av klimagasser og andre former for miljøpåvirkning kommer økologisk kjøttproduksjon bedre ut enn konvensjonell.

Mer intensiv jordbruksdrift, med økt bruk av kraftfôr og grovfôr dyrket på kunstgjødslet innmark er en hovedforklaring på at norske kulturlandskap gror igjen med kratt. Landskapstyper som ugjødslede slåtteenger, lauvenger, trebare lyngheier og seterlandskaper i fjellet er for nedadgående. Alle disse landskapstypene gror igjen. Resultatet er at både landskapets utseende og artsmangfoldet endres. Som hovedregel fører gjengroingen til mer ensartede landskaper med færre spesialiserte arter. Rundt 30 prosent av artene på den norske rødlista over truede arter har tilhold i kulturlandskapet. Mange av disse er avhengige av at «gammeldagse» driftsformer blir opprettholdt.

Dyrevern

Både i Norge og internasjonalt har sentralisering og rasjonalisering av slakteriene bidratt til en økning i dyrelidelser under transport og slakt. En konsekvens av det kalde klimaet og de høye byggekostnadene i Norge, er trange fjøs og lite eller ingen mulighet for dyrene til å være utendørs. Det sterke fokuset på økonomi og effektivitet, har ført til at norsk husdyrproduksjon i dag har mange av de samme dyrevelferdsproblemene som andre europeiske land.¹⁵ Blant kjøttproduksjonene er det svinekjøtt og kylling som i størst grad har blitt industrialisert.

Norsk kjøttproduksjon er preget av mange dyr på liten plass og stimulifattig miljø. Den raskest voksende kjøttproduksjonen i Norge er kylling og kalkun, og i denne husdyrproduksjonen er det store dyrevelferdsproblemer. Intensiv avl og fôring fører til så rask vekst at dyrene får problemer med skjelettet. Benbrudd og bevegelsesproblemer er vanlig.¹⁶

Den passive tilværelsen med begrensede muligheter til å leve ut adferdsbehov, gjør adferdsforstyrrelser utbredt. For eksempel er halebiting et stort problem i griseproduksjon. Grisungene tas brått fra moren ved fire ukers alder og kan dermed begynne å suge og bite på hverandres haler i søken etter morens patter. Dette medfører ofte store sår og naturlig nok lidelse for dyrene.¹⁷

I økologisk produksjon har dyrene bedre plass og fôringen er mindre intensiv. Dermed får dyrene bedre mulighet til å bevege seg, samtidig som de vokser saktere. Dette gir bedre helse.¹⁸

Helse

Kjøttforbruk og helseeffekter er diskusjonstemaer i debatten om sunt kosthold. Flere ernæringsrådgivere har anbefalt mer proteiner og mindre karohydrater (blant annet brød og poteter) i kosten. Kjøtt er en viktig proteinkilde, og ifølge en rapport fra Statens institutt for forbruksforskning kan diettråd fra blant andre Fedon Lindberg være en del av forklaringen på økende kjøttforbruk.¹³ Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet hevder på sin side at brød og poteter ikke er årsaken til at nordmenn blir tykkere. De frykter en økning i hjerte- og karsykdommer ved økt bruk av proteiner i kosten over lang tid.¹⁴ De fleste kostholdseksperter er uansett enige om at mer frukt og grønt er det viktigste rådet for den som vil spise sunt.

Høyere kjøttforbruk er vanskelig å kombinere med miljøtilpasning og global utjevning. Når jorda har plass til ti milliarder mennesker på indisk diett, men bare 2,5 milliarder på nordamerikansk diett, er forskjellen i kjøttforbruk den viktigste forklaringen. Det finnes imidlertid flere kilder til protein i kosten. Bønner og linser gir proteiner på mer miljøvennlige måter enn kjøtt.

Det er dokumentert flere ernæringsmessige forskjeller på økologisk kjøtt og kjøtt fra andre typer produksjon. I følge en artikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening er det påvist gunstigere fettsyrer i det økologiske kjøttet, blant annet høyere innhold av Omega 3.

I løpet av de 30 siste årene har flere ernæringsstudier dokumentert viktige fordeler med vegetariske og andre plantebaserte dietter; nemlig en redusert risiko for å pådra seg kroniske degenererende sykdommer og død. Vegetarianere som lever i rike land nyter svært god helse, med lavere nivåer av overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes, mange typer kreft og forlenget livsløp.¹⁹