Sosiale forhold

Underernæring/overvekt

En av fem innbyggere i utviklingsland er kronisk underernært. Nesten 30 prosent av verdens befolkning er rammet av underernæring i større eller mindre grad. 55 prosent av barnedødeligheten i verden skyldes matmangel.¹⁴ I følge Verdensbanken mister sultrammede land 46 millioner årsverk per år, til en verdi av 16 milliarder dollar. I det sørlige Asia regnes produktivitetstapet på grunn av sult til å ligge på fem prosent av bruttonasjonalprodukt.¹⁵

Tallet på overvektige har nådd igjen tallet på underernærte. Over 2,2 milliarder mennesker i verden er kalorimessig feilernært: 1,1 milliarder er underernært, like mange er overvektige.¹⁶ Tradisjonelt har overvekt vært et problem først og fremst i rike land, men nå rammes i økende grad befolkningen i utviklingsland. 41 prosent av innbyggerne i Colombia er overvektige, mens tallet for Brasil er 36 prosent.¹⁷ I følge ernæringsekspertene er de fleste overvektige like mye feilernærte som overernærte. Sukker, mettet fett og hvitt mel får mesteparten av skylda. De viktigste kildene til mettet fett er melk, melkeprodukter, kjøtt og kjøttprodukter - matvarer som er svært vanlige i vestlig kosthold.³²

Arbeidsforhold på markene

Matproduksjon er verdens vanligste yrke. I de fleste utviklingsland gjør kvinnene mesteparten av arbeidet på jorda. Nesten halvparten av yrkesaktive kvinner i verden jobber med landbruk. I fattige land er den tilsvarende andelen nesten 70 prosent, men bare rundt 20 prosent av gårdene ledes av kvinner.¹⁸ Særlig i fattige land er arbeidsforholdene i matproduksjonen preget av hardt kroppsarbeid. Mye av jobben gjøres av folk som i liten grad selv får nyte fruktene. Landarbeidere er ofte de lavest betalte av alle arbeidstakere. Barnearbeid forekommer i varierende utstrekning.

Bruk av kjemiske sprøytemidler i landbruket utgjør en stor helserisiko. Verdens helseorganisasjon (WHO) har anslått at tre millioner mennesker blir alvorlig akutt forgiftet av sprøytemidler hvert år. Andre anslag tyder på at tallet på dødsfall etter sprøytemiddelforgiftning ligger på over 200.000 per år, nesten samtlige i fattige land. Forbruket av sprøytemidler målt i mengde per arealenhet er suverent høyest i de rike landene, men bruken av de farligste sprøytemidlene er mye høyere i utviklingsland. I følge en rapport fra Verdensbanken er en viktig forklaring at de tryggere sprøytemidlene er patentbeskyttet og dyrere.¹⁹

Også her i landet er landarbeidere en lavtlønnet gruppe. Anslag tyder på at rundt en tredel av årsverkene i det norske jordbruket gjøres av utenlandsk arbeidskraft, vesentlig fra Polen og Baltikum. Arbeidsoppgavene er særlig knyttet til manuelt arbeid som innhøsting, for eksempel jordbærplukking. Etter norske forhold er lønna lav, men den er likevel høy nok til å overgå lønningene i arbeidernes hjemland. De siste årene er det avdekket flere eksempler på klart urimelige arbeids- og boforhold.

Miljø

Klima og energi

Miljøutfordringene knyttet til matproduksjon er mange og ulike. En rapport fra Framtiden i våre hender presenterer følgende økonomi-, klima- og energiregnskap for det norske forbruket av matvarer: Gjennomsnittlig bruker norske forbrukere cirka ti prosent av pengene sine på mat. Produksjon, transport og markedsføring av mat utløser et energiforbruk på 17 prosent av totalen, og et utslipp av klimagasser på 30 prosent av totalen. Det høye tallet for utslipp av klimagasser skyldes lystgass fra gjødselbruk, metangass fra drøvtyggere og husdyrgjødsel, samt CO2-utslipp fra veitransport og traktorer, og fra produksjon av maskiner, bygninger og kunstgjødsel.²⁰

En biffmiddag for to forurenser like mye som 50 kilometer bilkjøring, og dersom en gjennomsnittsnordmann (som spiser over 70 kilo kjøtt i året) kutter kjøttforbruket sitt med halvparten ville det ha like stor effekt som å kutte 1750 kilometer bilkjøring – eller syv ganger over fjellet mellom Oslo og Bergen.³² Å redusere kjøttforbruket er en av de enkleste måtene for en forbruker å bli mer miljøvennlig på.

Økologiske endringer

Internasjonalt er landbruksproduksjonen knyttet til miljøproblemer som ørkenspredning, avskoging, erosjon og vannmangel. Landbruk står for 80% av verdens vannforbruk.²¹ Mye av dette forbrukes gjennom kunstig vanning med konsekvenser som blant annet tørre elveleier, krympende innsjøer, synkende grunnvannsnivå og stadig høyere innhold av salter i dyrkingsjorda. Det voksende saltinnholdet er en av flere forklaringer på at kvaliteten på mange dyrkingsområder synker. Mer salt, minadre næringsstoffer og dårligere struktur i jorda reduserer produksjonsevnen. I følge FN er så mye som ca. 20 prosent av verdens dyrkingsjord rammet av kvalitetstap.²² Mye av kvalitetstapet kan også føres tilbake til overdreven eller feil bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler. Bruken av kunstgjødsel øker, særlig i Kina og India.

Avskoging og beitepress i tørre områder fører til ørkenspredning. I følge FNs matvareorganisasjon FAO er omtrent 250 millioner mennesker direkte påvirket av ørkenspredning, mens nesten en milliard er i faresonen.²³

Økologisk landbruk - landbruk uten bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler og med strengere krav til dyrevelferd - er i vekst over hele verden. Europa har den kraftigste veksten, med en årlig gjennomsnittlig økning på 30 prosent fra 1985 til i dag.²⁴ Globalt er det fortsatt andre som leder an: Nesten to tredeler av verdens økologisk dyrkede areal er i Australia og Argentina.²⁵ I Norge ligger andelen økologisk produksjon på rundt en prosent av den totale landbruksproduksjonen. Grønnsaker har høyest andel, rundt fem prosent av norskproduserte grønnsaker er økologisk dyrket.²⁶ Myndighetenes mål er at 15 prosent av produksjonen skal være økologisk innen 2015.

Genmodifisering

Stadig større arealer brukes til dyrking av genmodifiserte planter (GMO). Blant de økologiske konsekvensene er flere eksempler på at modifisert genmateriale sprer seg til ville arter. Mais og soya er de mest utbredte genmodifiserte produktene. Strenge europeiske regler - og skeptiske forbrukere - har gjort at nordamerikansk, genmodifisert soya vanskelig slipper inn på europeiske markeder. I stedet har europeiske land - inkludert Norge - importert stadig mer GMO-fri soya fra Brasil. Der har store arealer av tidligere regnskog gått med for å skaffe plass til soyaplantasjer. Soyabønnene brukes til oljer, margarin og ferdigmat, samt til produksjon av kraftfôr.

Fiske

Mange av verdens fiskebestander er truet av overfiske. 3 av 4 kommersielt interessante fiskebestander er  fisket på eller over grensen for hva de kan tåle²⁷ Også i norske områder trues viktige fiskebestander av overfiske. Nedfisking av tobis-bestanden i Nordsjøen er en sannsynlig hovedforklaring på en dramatisk nedgang i tallet på sjøfugler langs kysten av sør-Norge.

Økende oppdrettsvirksomhet langs kysten har ført til spredning av laksesykdommer som gyrodactylus, samt rømming av fisk som blander seg med lokale bestander og forandrer genetikken. Miljømessig er den største utfordringen likevel fôret: Det går med rundt fire kilo villfisk for å produsere en kilo laks. Denne villfisken må fanges. Dels kan fangsten bestå av fiskeslag som er aktuelle som menneskeføde direkte. Mer vanlig er det at den består av fisk som spiller en viktig rolle i naturlige økosystemer, som mat for andre ville fiskeslag eller for eksempel sjøfugl.

Særlig i sørøstlige deler av Asia drives oppdrett av skalldyr som scampi. Rekefarmene tar stor plass og belaster miljøet rundt seg, og er en av årsakene til at mangroveskogene forsvinner.²⁸ Resultatet er at arter forsvinner og kysten mister en naturlig beskyttelse mot flodbølger.

Norsk kulturlandskap

Her i landet har endringene i norsk landbruksproduksjon forandret kulturlandskapet, en prosess som bare øker i tempo. Det er så å si slutt på å bruke fjellet til seterdrift sommerstid, og også i lavlandet er det mindre beiting i utmark og havnehager. Resultatet er at slike områder gror igjen. Dette betyr endringer i livsbetingelsene for arter som er tilpasset det åpne og varierte kulturlandskapet. Nesten en tredel av artene på den norske rødlista over truede arter hører hjemme i kulturlandskapet. Blomsterplanter og sommerfugler er blant eksemplene.

Matavfall

Matavfall er et problem for norske avfallsselskaper. Det er forbudt å legge matavfallet i fylling. Noen steder blir det kompostert eller brukt til dyrefôr. Kompostering er den eneste måten det går an å lage matjord på. Andre steder havner det i forbrenningsovner - hvor det svekker energibalansen i forbrenningen på grunn av høyt vanninnhold. Mengdene øker. I 1995 ble det kastet totalt 500.000 tonn matavfall i Norge. I 2006 var mengden økt til 1.200.000 tonn. ²⁹

Dyrevern

Dyrevern, dyreetikk, dyrevelferd... Det finnes mange ord for å beskrive de stadige diskusjonene rundt dyr i matproduksjon. Det er likevel klart at svært mange dyr ikke har det godt i det intensive landbruket vi har i verden i dag. Både i EU og i Norge har dyrevelferdskrav ført til at reglene for husdyrhold har blitt noe strengere, men det er fortsatt langt igjen.

Industrielt landbruk er basert på effektivitet og profitt, og dette har konsekvenser for velferden til hvert enkelt dyr. Som en konsekvens av intensiv avl og fôring, har husdyrenes evne til å yte – i form av egglegging, melkeproduksjon eller antall avkom –  økt dramatisk. Det er fortsatt en utbredt myte at ytelse er en indikator på dyrevelferd. Men høy ytelse er tvert i mot en fysiologisk belastning som på lengre sikt kan gi sykdom og skader. Mange dyr på liten plass og et miljø med lite stimuli fører til sosialt stress og manglende mosjon. Den passive tilværelsen med begrensede muligheter til å leve ut adferdsbehov, gjør adferdsforstyrrelser utbredt.³³

For å gjøre husdyrproduksjonen mest mulig effektiv, skilles mor fra avkommet sitt: Kyllinger blir ruget ut i rugemaskin og får aldri oppleve å være under hønemors vinger.³⁴ Kalven tas vekk fra kua rett etter fødselen, og må drikke melk fra automat.³⁵

På det norske markedet er det få og store aktører som i liten grad skilller seg fra hverandre på dyrevelferd. Dermed har forbrukerne liten mulighet til å påvirke utviklingen gjennom å velge mer dyrevennlige produkter.³⁶ Økologisk landbruk har dog en målsetning å i større grad vektlegge god dyrevelferd, gjennom å legge til rette for dyrenes naturlige adferd.  Økologiske produsenter forplikter seg til strengere dyrevernhensyn enn minstekravet. Det finnes enkeltstående småskalaprodusenter som i større grad ivaretar dyrenes behov, ved for eksempel å ha mindre dyregrupper og eldre husdyrraser.

Helse

Oppskriften på en bærekraftig diett - mindre kjøtt, mer frukt og grønt og mest mulig økologisk mat - er til forveksling lik oppskriften på et sunnere kosthold. Det har vært lange diskusjoner og mange studier om eventuelle helse- og ernæringsmessige forskjeller på økologisk og konvensjonelt dyrket mat. Samlede gjennomganger av studiene tilsier at økologisk mat som hovedregel inneholder mer næringsstoffer enn den vanlige³⁰. Den inneholder dessuten mindre sprøytemiddelrester - selv om også den kan inneholde små mengder av tungt nedbrytbare gifter, som finnes i så å si alt mulig.

Studier fra England og Tyskland viser at mennesker som kutter ut kjøttet og velger en vegetarisk diett har cirka 40 prosent mindre sjanse for å utvikle kreft sammenlignet med kjøttspisere. Hjerte- og karsykdommer bekjempes også med et plantebasert kosthold ettersom animalske produkter er rike på mettet fett og er eneste kilde til kolesterol gjennom kostholdet.³⁷