Handel med appelsiner tilfører verdens fattige land verdifulle eksportinntekter. I beste fall kan disse inntektene løfte landene ut av fattigdom. Hard konkurranse og manglende beskyttelse av arbeidsmiljøet fører imidlertid til lange arbeidsdager, lave lønninger og mangelfulle arbeidstakerrettigheter på appelsinplantasjene.

Det er både hardt og risikofylt å plukke appelsiner. Plukkerne balanserer på høye stiger, tar mange tunge løft og jobber ofte svært lange dager. I løpet av en arbeidsdag har en plukker løftet omtrent to tonn appelsiner. I Brasil får en arbeider som klarer å levere sine to tonn appelsiner i løpet av en dag i gjennomsnitt ni amerikanske dollar hver dag, men i følge brasilianske fagforeninger trenger en arbeider 17,5  dollar per dag for å dekke essensielle behov.⁴

Ulovlig barnearbeid er også utbredt på appelsinplantasjene. 2,9 millioner barn mellom 5 og 14 år er nødt til å arbeide på appelsinplantasjer for å bidra til familiens økonomi.⁵ Bruk av dagarbeidere og midlertidig arbeidskraft er svært utbredt. Disse har ofte ingen rettigheter i forhold til for eksempel arbeidstid, sykepenger og ferie. Fagforeninger som kjemper for arbeidstakernes rettigheter, blir ofte hindret i sitt arbeid.⁶

Miljø

Ferskpresset appelsinjuice må fraktes med fly for å nå butikkene i tide, og flytransport er svært forurensende. Appelsiner og appelsinjuice fra konsentrat er fraktet med skip og belaster miljøet i mindre grad.

I mange land har produksjonsmetodene på appelsinplantasjene en rekke negative konsekvenser. Naturlandskapet forsvinner til fordel for dyrking av appelsintrær, og det biologiske mangfoldet trues. Kvaliteten på jordsmonnet forringes og jorden er utsatt for erosjon. Samtidig er bruk av giftige sprøytemidler utbredt. Mange appelsinplantasjer er plassert i bratt terreng langs elver. Forskere stiller spørsmål ved om dette er økonomisk og miljømessig forsvarlig fordi denne typen plantasjer er ressurskrevende både med hensyn til bruk av gjødsel og arbeidskraft. Dessuten er jorderosjon en ekstra stor risiko i bratt terreng.

Appelsinproduksjon krever større bruk av sprøytemidler enn noen annen frukt inkludert bananer - selv om økologiske appelsindyrkere beviser at appelsiner også kan dyrkes uten sprøyting. Omfattende bruk av sprøytemidler fører til appelsinplantasjer helt uten annen vegetasjon enn appelsintrær. Dermed forringes kvaliteten på jordsmonnet og gjødsel som tilføres skylles vekk før trærne rekker å ta til seg næring. I tillegg skylles sprøytemidlene ut i nærliggende elever og vann.⁷ Appelsiner som skal brukes i juiceproduksjon, krever mindre bruk av sprøytemidler.

Brasils sitrusindustri illustrerer noen av miljøutfordringene som appelsinproduksjon fører med seg. I løpet av ti år fra 1984 til 1994 økte arealbruken innen appelsinindustrien fra knappe 121 000 dekar til mer enn 230 000 dekar.⁸ Store dalfører og skoger har blitt omgjort til appelsinplantasjer, med konsekvenser som økt jorderosjon og reduksjon i det biologiske mangfoldet.

Avfallet fra appelsinplantasjer kan i verste fall bety et stort søppelproblem, i beste fall kan det reduseres betydelig. I blant annet USA, Brasil og Costa Rica brukes avfallet fra appelsinindustrien i dyrefôr. En avfallskostnad er blitt til en inntektskilde. Restene etter juiceproduksjon kan også brukes til fremstilling av organisk gjødsel og som en kilde til å lage oljer som kan brukes som parfyme og som smakstilsettinger. Dessuten kan pektin fra appelsiner brukes i syltetøyproduksjon og fremstilling av gele. Frøene inneholder blant annet antibakterielle egenskaper som er verdifulle i fremstilling av nye sprøytemiddeltyper.

Mer bærekraftig appelsindyrking krever gress mellom trærne. Dyrking av mer hardføre appelsiner reduserer behovet for bruk av sprøytemidler. Japan har utviklet et produksjonssystem med drivhus som er lukket og gjenvinner avfallet og biproduktene og krever svært lite bruk av sprøytemidler. I Florida har appelsinplantasjer blant annet tatt i bruk marihøner for å redusere bruk av kjemikalier. Her legges det også vekt på å dyrke annen vegetasjon sammen med appelsintrærne for å sikre biologisk mangfold i tilknytting til appelsinplantasjene. Dette fører til mindre bruk av sprøytemidler. En annen metode som brukes i Florida er uttynning av trærne for å sikre større gjennomstrømming av luft som igjen hindrer sopp og råte. Igjen reduseres bruken av sprøytemidler.

Helse

Appelsiner er først og fremst sunt! Ernæringsrådgivere verden over er samstemmige i rådet om å spise mer frukt og grønt. Det kan imidlertid finnes noen forskjeller mellom appelsinene.

Økologiske appelsiner inneholder opp til 30 prosent mer C-vitaminer enn vanlige appelsiner. Disse forskningsresultatene ble nylig presentert av Theo Clark på en konferanse i American Chemical Society, som er verdens største vitenskaplige organisasjon. Årsaken kan være at nitrogenholdig kunstgjødsel øker vanninnholdet i appelsinenene, og dermed blir næringsverdien mindre. Kunstgjødsel brukes ikke i økologisk matproduksjon.