Verdens vannressurser

Bruken av vannet viser hvor urettferdig ressursene er fordelt i verden. Mens vi nordmenn gjennomsnittlig forbruker 230 liter vann hver dag gjennom springen i huset vårt ¹, må den afrikanske kvinnen gå gjennomsnittlig seks kilometer ² til nærmeste vannkilde. Afrikanerne bruker 10 liter vann hver dag, omtrent det vi bruker for hver gang vi skyller ned på do.

I vår del av verden er tilgangen til rent drikkevann ubegrenset. Men vi lever i en verden der én av seks av oss, totalt 1,1 milliarder mennesker, ikke har tilgang til rent drikkevann. 40 prosent, 2,6 milliarder mennesker, har ikke tilgang til tilfredsstillende sanitæranlegg. Hverdagen er en kamp om vannet, og det er en kamp som stadig flere dager. Hver eneste dag, 365 dager i året, dør 6 000 mennesker av sykdommer som er forbunnet med mangelen på rent vann. De aller fleste er barn, og de dør av sykdommer som tyfus, kolera, difteri, diaré og malaria.

FN har i sitt tusenårsmål om bærekraftig utvikling sagt at de skal halvert den andelen av mennesker som ikke har tilgang til rent drikkevann innen 2015.

Jordbruket

Jordbruk er den desidert mest vannkrevende aktiviteten på jord. Man regner med at 70 prosent av ferskvannsforbruket er knyttet til kunstig vanning og irrigasjon innen jordbruket. Selv i utviklingsland mener man at 60 prosent av vannet går til vanning. Kunstig vanningssystemer er en særdeles viktig del av jordbruksrevolusjonen, og har gitt mulighet til å drive jordbruk steder som det tidligere ikke var mulig. Kunstig vanning har også økt produktiviteten i områder som var naturlig tilpasset jordbruk.

Avling og husdyr krever veldig mye vann for å gro og vokse. OECD regner med at det krever omtrent 500 liter vann for å få et kilo poteter. På den andre siden må det 100 000 liter vann for å produsere ett kilo biffkjøtt. ³ I mange OECD-land har jordbruket blitt subsidiert av staten gjennom vanning, blant annet gjennom subsidier av strøm brukt til pumping av grunnvann. Kostnadene til jordbrukets vannforbruk har blitt betalt gjennom statlige sudsidier, andre vannbrukere og elektrisitetskunder gjennom kryss-subsidiering. Vanningen har vært kunstig billig, og blant annet hindret enn mer kritisk og effektiv bruk av vanning.

Kunstig vanning forårsaker store problemer for miljøet og andre naturressurser. Reduserte elvestrømmer og bruk av grunnvann fører til høyere konsentrasjon av forurensing. Vannet som brukes har ofte høyere saltnivå enn regnvann, og fører til forsalting av jord- og andre vannkilder. Dyrelivet er truet mange steder, som følge av omdirigering av elever eller redusert vannstand. I USA er en fjerdedel av jorda brukt til kunstig vanning skadet av salt. ⁴ I High Plains i Texas, et viktig område for bomull-, korn- og biffproduksjon, er jordbruket ansvarlig for tømmingen av en fjerdedel av Ogallala-kilden i løpet av femti år, en grunnvannskilde som har samlet opp enorme mengde vann gjennom flere istider. ³

Industrien

Industrien er også storforbruker av ferskvann, med 15 prosent av forbruket. Kraftindustrien bruker vann til kjøling eller som kraftkilde. Utvinning av malm, krever mye vann, oljeraffineri bruker vann i kjemiske prosesser, og produksjonsfabrikker bruker vannet som løsemiddel. FN har regnet ut at bare det å produsere en stasjonær datamaskin med skjerm forbruker 1 500 liter vann. Produksjon av flaskevann tar også for seg av verdens ferskvannskilder, og flaskevannprodusenter er ansvarlige for vannmangel mange steder i verden. Se vår hovedartikkel om drikke for mer informasjon om flaskevann.

Foruten at industrien er et problem for verdens vannsituasjon ved å forbruke mye ferskvann, er også industrien ansvarlig for mye forurensing og utslipp av miljøgifter og kjemikalier som ødelegger vannkvaliteten. 3 millioner mennesker dør hvert år i Asia som følge av forurensing fra industrien, blant annet gjennom forgiftning av drikkevannet.

Energi

Vann blir også brukt som energikilde. Oppdammingen av elver har ofte store konsekvenser for miljøet og menneskene som bor i området. I hele verden er det bygget 45 000 damanlegg, som har lagt et område på størrelse med Norge under vann. Flere av verdens største elver har så mange dammer og irrigasjonsanlegg at den nederste delen av elven er tørrlagt store deler av året. ⁵ Det viser seg også at vannreservoarer, særlig i tropiske strøk, slipper ut metan og andre klimagasser nesten tilsvarende et tradisjonelt kraftverk bygget på fossile brensel. ⁶

Fakta

Mengden av vann på jorden og atmosfæren er konstant, og vannet går i et kretsløp. Det betyr at vannet vi bruker i dag, vil kunne bli brukt igjen senere. Men dette kretsløpet er sårbar for forurensning, oljeprodukter og kjemikalier kan skade dyr og mennesker og få det naturlige kretsløpet ut av balanse. For mye gift slippes ut i naturen, blant annet fordi vi ikke er flinke nok til å sortere spesialavfall. ⁷

Det er kun tre prosent av all vann på jorden som har tilstrekkelig lavt saltnivå til å kunne kalle det for ferskvann. To tredeler av vannet er frossen opp i isen i polare strøk. Resten av ferskvannet finner vi i elever, innsjøer og kilder fra grunnvannet. Den beste kilden til ferskvann er regnvann. ⁸

Kilder

1.   http://www.fn.no/temasider/ferskvann/det_unike_vannet
2.   http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/ud/2005/taler/032171-090412/dok-bn.html
3.   http://www1.oecd.org/publications/observer/212/Article7_eng.htm
4.   http://www.verdensmagasinetx.no/Artikler/517.html
5.   http://www.fivas.org/4_TEMAER/DAMMEROGUTVIKLING/dammer.og.fakta.shtml
6.   http://www.fivas.org/4_TEMAER/KLIMAOGENERGI/klima.energi.intro.shtml
7.   http://www.fn.no/temasider/ferskvann/vann_og_oekosystemet
8.   http://en.wikipedia.org/wiki/Freshwater