Mobiltelefoner

– Å se mennesker som går ned i usikra gruver i Kongo  for å grave ut metall med bare hendene gjorde sterkt inntrykk, sier reporter Inger Sunde. Metallet kan ha endt opp i mobiltelefonene våre.

I dokumentarserien “Connecting people” som blir sendt hver onsdag noen uker fremover, følger Forbrukerinspektørene for første gang hele livssyklusen til en mobiltelefon, fra mineralgruvene til søppelfyllinga.

– Jeg tror mange av oss forbrukere aner at prislappen har en bakside, men at vi helst ikke vil vite for mye om det. Jeg håper folk gjennom denne serien vil få øynene opp for virkeligheten til de som står bak mobilens fasade, sier reporter Inger Sunde.

Filmteamet ble møtt med trusler og stengte dører både i Kongo og Kina. Nylig ble Forbrukerinspektørenes tolk under filmingen i Kongo dømt til fengselsstrafffor å ha “truet rikets sikkerhet”.

Vasser i vårt elektroniske avfall

Serien begynner i Kongo hvor mye av mineralene og metallet i mobiltelefonene kommer fra. De har mye kobolt, tinn og coltan.

– Forholdene i gruvene i Kongo sjokkerte meg. Å være vitne til mennesker som hver dag går ned i usikra gruver og graver ut metall med bare hendene gjør et sterkt inntrykk. Det gjorde også det elektorniske avfallsberget i byen Guiyu. Å se barn vasse rundt og leke med vårt elektroniske avfall var tragisk. Byen var helvete på jord, sier Sunde til Etiskforbruk.no.

Kongo kunne vært blant verdens rikeste land på grunn av sine naturressurser. I stedet har de rike mineralforekomstene ført til væpnede konflikter.

 LES OGSÅ: Krever ombud for rettferdig handel

Ber elektronikkbransjen kartlegge konfliktmineraler.

Åtte milliarder mobiltelefoner

Det blir mer og mer vanlig å ha mobiltelefon. I dag har vi ifølge NRK FBI omtrent 4,3 milliarder mobilabonnementer i verden. På 30 år har mobiltelefonen dermed blitt verdens mest utbredte teknologi. Hver sjette mobilbruker i USA har to telefoner, og det blir spådd at antallet mobiltelefoner i verden vil dobles til åtte milliarder i løpet av få år. Det store forbruket av småelektronikk er et miljøproblem i tillegg til at mennesker blir utnyttet i produksjonen.

– Hva tenker du at vi som forbrukere kan gjøre? 

– Vi ønsker å vise prislappens bakside. En kompis av meg forslo at hver gang vi skrur på telefonen kunne den ha et verbalt etisk sertifikat som sier: “Denne telefonen er laget under akseptable arbeidsforhold” eller lignende. God ide! Men summa summarum, det viktigste vi kan gjøre er å stille krav til de store produsentene som produserer varene vi kjøper, sier Sunde til Etiskforbruk.no.

Ble truet med bank

Fra Kongo går turen via fattige arbeidere i Kina som produserer telefonene med helsa som innsats, før telefonene havner hos oss i Norge. Og etterpå?  Tilbake til Kina og et enormt elektronisk søppelberg i det som er i ferd med å bli hele verdens søppeldynge.

Forsøket på å kartlegge livsløpet til mobiltelefonene ble møtt med stengte dører mange steder.

– Vi fikk ikke komme inn på fabrikker i Kina og filme, vi ble kastet stein etter og trua med bank flere ganger da vi var i e-waste-byen Guiyu for å se hvor det elektroniske avfallet på avveier havner. I Kongo satte myndighetene kjepper i jula for oss. Der ble vi til slutt fratatt passene våre og innkalt til forhør hos sikkerhetspolitet. Vi hadde filmtillatelser i orden, men det var særdeles upopulært at vi snuste på den kongolesiske gruvedriften. Når vi skulle spore hvor råvarene fra Kongo gikk fra, møtte vi også stengte dører fra internasjoanle selskap. Blant annet selskap med norske interesser.

Sunde håper at fokuset skal gjøre bransjen åpnere.

– Mitt håp er at man får til en åpnere linje som gjør det lettere for alle å spore hvordan varene vi kjøper er produsert. Det er en jungel der ute og det er lett for mobilselskapene å riste på skuldrene og si de ikke har mulighet til å følge alle råvarene i en mobil.

Serien blir sendt hver onsdag fremover, og hver sending vil bli avsluttet med debatt i studio. TV-serien kan også sees på NRKs nettside.

Dette kan du gjøre:

Vi er blitt avhengige av elektriske produkter i hverdagen vår, alt fra de aller minste mobiltelefonene til kjøleskap. Felles for disse produktene er at de er svært energikrevende å produsere, inneholder farlige kjemikalier og miljøgifter, bruker mye strøm og produseres ofte i fabrikker hvor arbeiderne blir utnyttet.

Bruk din forbrukermakt og krev å få vite hvor mineralene i mobilen din kommer fra, og hvilke forhold arbeiderne har hatt. I dag finnes det ingen ordninger som kan gi oss denne informasjonen. Ansvarliggjør elektronikkbransjen og be dem stille krav til sine leverandører.

Bli med i Kirkens Nødhjelps kampanje om å få et nasjonalt ombud for rettferdig handel som kan overvåke bedrifter og ta initiativ til en internasjonal ordning.

Sjekk våre tips til konkrete ting du kan gjøre i hverdagen her.

Delta i Operasjon Duppeditt hvor to hele Eiffeltårn av småelektronikk skal samles inn første uka i november. Målet er å sette innsamlingsrekord i EE-avfall.

Grønn Hverdag har tips om miljøgiftene i telefonene.