Klær og sko

Miljøbevisst kleskjøp

Produksjon av klær betyr store belastninger for folk og miljø, særlig i fattige land. Men der det er mye å klage over, er det desto større muligheter for forbedring. Her er Miljøheimevernets tips om hva en bevisst forbruker kan bidra med.

Hva?

  • Klær kan lages av mange materialer. Vanlige typer er naturfibre som bomull og ull, og ulike kunststoffer som polyester, polypropylen og PVC.
  • Klær er ikke bare med på å skape folk – de er også med på å skape den verden vi skal leve i. Uansett hvilke materialer vi kler oss i, har produksjonen hatt betydning for miljøet.
  • For miljøet er noen materialer og produksjonsmåter bedre enn andre. De verste er ganske ille, men de beste er ganske bra.

Hvordan?

  • For det første: Du har noe å ha på deg. De aller fleste av oss har klesskapet fullt. For miljøet er det beste kleskjøpet dét du ikke gjør. Hvis du har plagg du er lei av, kan du kanskje sy dem om, farge dem på nytt eller finne noen å bytte med?
  • For det andre: Bruk brukthandelen. Levér brukt tøy til Frelsesarmeen, loppemarkeder eller andre som driver omsetning av brukte klær. Der kan du også finne klær å kjøpe – mange ganger er utvalget mer variert enn i andre butikker, som satser mest på det de synes skal bli mote akkurat i år.
  • For det tredje: Når du kjøper nytt, sats på miljøtilpassede produkter. Det finnes klær å få kjøpt som er produsert med tanke på natur og miljø.
  • Mange mindre helsekostbutikker selger klær i økologisk ull og bomull, særlig barnetøy.
  • Klær av økologisk bomull kan du også kjøpe på nettet. Sjekk for eksempel nettadressene helios.no,nostebarn.no og cottonchild.no. Se etter det internasjonale økologimerket SKAL “EKO quality”, det svenske KRAV eller det norske Ø-merket. Se også etter klær i ubleket ull og bomull, som kan finnes i flere butikker.
  • Klær laget av hamp er stort sett gode miljøvalg. Se for eksempel hemphouse.no.
  • EU har et felles miljømerke som ser ut som en blomst. Dette merket kan du av og til finne på tekstiler. Blomsten betyr at produktet er relativt miljøvennlig. Første store butikk-kjede i Norge som har tatt inn en serie klær (barneklær) med dette merket er Kappahl.
  • Fleece-gensere og -jakker lages for en stor del av resirkulert plast, og er gjennomgående gode miljøvalg.
  • Tenk tidløs kvalitet. Uansett materiale: Det minst miljøvennlige kleskjøpet er et plagg som er moderne i fjorten dager. Velger du et tidløst og solid plagg som har et utseende som passer din egen smak, er sjansene størst for at du kommer til å bruke det lenge.
  • Hvis du vasker nye klær før du begynner å bruke dem, reduserer du helserisikoen for din egen del – om ikke nødvendigvis for miljøet. For tips om miljøbevisst klesvask, se under.
  • Unngå PVC-plast. I klesbutikken kan du støte på PVC i billig regntøy, noen typer overtøy og sko. PVC kalles også for polyvinylklorid eller bare vinyl. Mange plastprodukter og emballasjer er merket med en liten gjenbrukstrekant med tall eller bokstav inni. Tallet 3 betyr PVC. Istedenfor PVC-regntøy kan du satse på kvalitetsprodukter av tekstil, nylon (polyamid) eller oilskinn. Det er også mulig å kjøpe sko hvor sålen er laget av gummi framfor PVC. Billige sportsbager, vesker og utefrakker kan være framstilt av PVC eller “kunstlær”. Spør etter vesker av nylon, lær eller skinn i butikken.

Hvorfor?

  • Situasjonen i klesbransjen nå ligner den vi hadde i papirindustrien for ti-femten år siden: Noen få, små produsenter har sitt på det tørre, men de aller fleste har det ikke. Verdt å merke seg at når miljøbevisste forbrukere kom på banen, ble papirindustrien snudd opp ned i løpet av noen få år.
  • Mellom en fjerdedel og halvparten av det totale forbruket av insektgifter i verden brukes i bomullsproduksjon. Anslag tyder på at så mange som 10.000 mennesker dør hvert år på grunn av denne giftsprøytingen. Andre miljøkonsekvenser: Bomull pleier å blekes med klor. Det gir store utslipp av seiglivede gifter. Vannforbruket tapper elver, innsjøer og grunnvannskilder. Verste eksempel er Aralsjøen, som er nesten helt borte.
  • PVC er i utgangspunktet et hardt materiale. All myk PVC-plast – som i klær – er tilsatt kjemiske mykgjørere. Disse mykgjørerne vil før eller senere fordunste, enten mens det myke PVC-produktet er i bruk, eller etter at det har havnet i avfallet. Flere av mykgjørerne kan være helse- og miljøskadelige. Dette er bakgrunnen for at myke PVC-leker er forbudt for barn under tre år. Både myk og hard PVC kan dessuten skape miljøproblemer både i produksjonen og i avfallet.