Vi bruker mye tid, penger og energi på vår bolig. Boligen utgjør en av de fire B-ene i målingen av økologisk fotavtrykk sammen med Biff (matforbruk), Bil (transport) og Boeing (flytrafikk). Hva kan vi gjøre for å redusere boligens økologiske fotavtrykk, og samtidig redusere belastningen for mennesker og dyr?

Dette kan du gjøre

Bo mindre

Det er mye å spare på å bo trangere og mindre. I 1980 var gjennomsnittlig boareal per person 36 kvadratmeter, i 2007 var det 52. Dette betyr vesentlig flere kvadratmeter å pusse opp, varme opp, vaske og møblere, noe som igjen har direkte miljømessige negative konsekvenser. Se tips for effektiv planløsning hos Framtiden i våre hender.

Bo sentralt

Kort sagt, bo i nærheten av jobb, butikk, skole, barnehage og fritidsaktivitetene, slik at du blir mindre avhengig av bil- og andre transportmidler i hverdagen. Det er bra for miljøet og du sparer tid.

Husk energimerking

Fra og med 1. januar 2010 skal alle boliger som selges eller leies ut energimerkes. Boligene får en karakter fra A til G, hvor nye hus som følger dagens byggestandarder vil få karakter C. Energimerkingen må brukes i markedsføringen av boligen. Les mer om den nye ordningen på Energimerking.no.

Skal du bygge nytt?

De mest betydningsfulle miljøvalgene gjør du allerede under planleggingen, slik som størrelse, romløsning, oppvarming og andre tiltak som kan redusere fotavtrykket.

Det er nå du kan tenke mer på alternative oppvarmingskilder som solvarme, jordvarme, vannbåren varme og annet. Sjekk ut følgende lenker: Sintef-rapport om solvarme, Building with awareness og Small House Society.

Små hus som rekkehus, en- og tomannsboliger kan svanemerkes. To produsenter, Skanska bolig og Mestergruppen, har hus som er svanemerkede. Miljømerkede hus har krav om god isolasjon, energieffektivitet, godt inneklima med miljødokumenterte materialer. Se også oppussingstips i venstremenyen.

Bygg såkalt passivhus – den mest miljøvennlige energien er den som aldri blir brukt. Les Energieffektive boliger for fremtiden. En håndbok for planlegging av passivhus og lavenergiboliger.

Utsett oppussingen

I fjor pusset vi opp for 50 milliarder kroner. En stor del av oppussingen er av mer kosmetisk karakter enn nødvendigheter. Vi fikser taket når det lekker, men bytter kjøkken og bad når motebildet har endret seg tilstrekkelig. Utsett oppussingen. Det er bra for miljøet – og for forholdet. Skal du allikevel pusse opp? Se oppussingstips til venstre.

Velg varige løsninger, tenk kvalitet

Planløsning, materialbruk og farger er avgjørende for hvor lenge du vil være fornøyd med resultatet. Velg kvalitetsmaterialer og nøytrale farger. Mote er ikke alltid det samme som god design. Vil du likevel følge trendene, bruk enkle, men virkningsfulle elementer som puter, gardiner og duker.

Vedlikehold!

Dårlig vedlikehold og rengjøring gir økt slitasje og hyppigere behov for oppussing. Selv om snittprisen på boliger i Norge er på 2,4 millioner kroner, følger det sjelden med bruksanvisning – slik det gjør de billigste brødristene og lommekalkulatorer. En Gjør-det-selv-bok kan være praktisk for mindre reparasjoner. Bruk vaskemidler tilpasset gulvet du har, hold badet tørt, bruk maling som er beregnet på underlaget, bruk kjøkkenventilator og hold det rent.

Tenk strømsparing

Det norske forbruket av strøm tilsvarer 8.000 kWh per innbygger, mot 2.000 kWh i land som Danmark og Island. Her er det mye å absolutt mye å spare. Se i venstremenyen for tips.

Kompenser for klimautslippet

Du kan kompensere for dine klimagassutslipp vedrørerende energibruk og fyringsolje i boligen på mittklima.no.

Velg rettferdige produkter som ikke skader helse, miljø og dyr

Velg produkter til renovering, oppussing, innredning og rengjøring som er til minst skade for mennesker, dyr og miljø. I menyen til venstre finner du en oversikt over etiske byggevarer, maling, rengjøringsprodukter, interiørartikler, m.m.

På visning

Dette bør du undersøke når du er på visning:
– Er boligen større enn jeg egentlig trenger? Husk at større bolig medfører mer energibruk til oppvarming, rengjøring og møblering.
– Hva er behovet for oppvarming? Er vinduene av god kvalitet, og er resten av boligen godt isolert?
– Hvilke typer varmekilder kan man bruke? Kun elektrisitet?
– Hva slags oppussingsbehov har jeg? Hvor mye kan jeg bevare?
– Har boligen en planløsning jeg kan leve med i mange år framover?
– Hva slags transportmidler er jeg avhengig av for å komme meg til jobb, skole, butikk o.l.?

Bo sammen

Det er ikke bare ungdom og studenter som har nytte av å bo i kollektiv eller ha andre fellesskapsløsninger som gjør at du sparer plass. Sjekk tips fra Framtiden i våre hender.