Si ja, vær etisk!

Nyhetsbrev

Si ja, vær etisk!

Det etiske bryllupet starter med det etiske frieriet! Si ja med god samvittighet. Les første del i vår artikkelserie om det etiske bryllupet!

Ja! Det er vakkert når to mennesker finner hverandre og velger å feire kjærligheten sammen med venner og familie. En overveldende bryllupsfest med mange gjester, god mat, gaver og søt musikk er for mange et av livets høydepunkter.

Ditt bryllup kan ha negative konsekvenser for jordas mennesker, dyr og miljø. Transport, matproduksjon, gifteringer, produksjon av gaver og bryllupsreisen – for å nevne noe – påvirker miljøet, arbeiderne i gruver og fabrikker og dyr. Følg vår veileder til det etiske bryllupet ogo la den store festen bli et symbol på hvordan du vil leve ditt fremtidige, etiske liv.

Det etiske bryllupet er en fin feiring av kjærligheten til to mennesker, samtidig som miljøbelastningen og andre ulemper minimereres. I løpet av en serie artikler de nærmeste ukene ser vi nærmere på hvordan dere kan skape det perfekte etiske bryllupet. Vi starter med det som ofte er starten også på selve bryllupet: Frieriet.

Velg etiske ringer!

Gifteringer er en av de eldste bryllupstradisjoner som finnes. 5000 år gamle egyptiske tegninger viser ringen som symbol for ekteskap mellom mann og kvinne. Sirkelen representerte her (og i mange andre kulturer) evigheten, mens selve hullet i ringen symboliserte en inngang eller en dør – ringbæreren går gjennom inn i et nytt partnerskap som varer evig. De første gifteringene var av siv og andre gressvekster som vokste i nærheten av Nilen. Senere har skikken spredt seg til store deler av verden (les mer her).

Gifteringer av gull og sølv ble vanlige i Europa under renessansen. I dag er gullringer de mest vanlige, gjerne også med diamanter – selv om den skikken er mest vanlig i USA. Hvitt gull er også populært, og dette er gull blandet enten med nikkel, palladium eller sølv, ofte dekket med metallet rhodium for å få en ekstra hvit og skinnende overflate.

Glitrende gull- og diamantringer er kanskje vakkert å se på, men forhistorien er ikke spesielt vakker. Produksjon av disse kostbare gifteringene er et etisk minefelt. Ifølge amerikanske forurensingsmyndigheter er det ingen andre industrier som forurenser mer enn gruveindustrien. Gruvedrift medfører ofte store inngrepen i natur, både selve bruddet i seg selv, men også all bygging av infrastruktur som er nødvendig i moderne gruvedrift.

I dag produseres gull ved at gullførende kvarts brytes ned i fjell. Gjennom en kjemisk-elektrolytisk prosess omdannes gullet til natriumgullcyanid, som det rene gullet felles ut av, i følge Wikipedia.

Cyandid, eller blåsyre, brukes altså for å utvinne gullet. For å få nok gull til 18 karats gullring (merket med .750 i Norge, som er 75 prosent rent gull blandet med sølv eller kobber) etterlates det en giftig restmasse på 20 tonn – i enkelte gruver enda mer.

Men produksjon av gull har også problemer knyttet til barnearbeid, arbeidernes sikkerhet og arbeidsforhold og konfiskering av landområder tilhørende urfolk. Les mer om gull i vår forbrukerveileder til smykker .

Diamanter

18 karats gullring med 1,5 karats diamant. (Alle bilder: Wikipedia)

Trenden med diamanter i gifteringen stammer fra USA, der det verdensdominerende diamantselskapet De Beers i 1938 lanserte en reklamekampanje med slagordet «Diamonds are forever». I Norge er det heldigvis ikke like vanlig at bruden har diamanter i gifteringen. For diamantindustrien er preget av mange av de samme problemene som i gullindustrien når det gjelder urfolks rettigheter, arbeidsforhold og barnearbeid, ikke bare under utgraving, men også videre bearbeiding og sliping. I India brukes skarpe barneøyner i slipingen av de minste diamantene.

Diamanter har finansiert borgerkriger og terroraktiviteter i urolige deler av Afrika. En rekke internasjonale reguleringer fra 2000 til 2003 har gjort det vanskeligere for slike grupper å få solgt diamanter på det åpne markedet. Kimberley-prosessen har forpliktet diamanthandlende land, inkludert Norge, til kun å bruke sertifiserte konfliktfrie diamanter, som ikke stammer fra områder i krig. Men problemet har ikke blitt eliminert. Blant annet hevder den norske regjeringen av fortsatt stammer en prosent av verdens diamanter stammer fra konfliktområder.

Utvinning av diamanter i fra gruver etterlater også store restmasser. 250 tonn med malm må brytes for å finne en diamant på størrelsen med en ert. Flere hundre tusen diamanter utvinnes til industriformål før man finner en diamant som er egnet til smykker.

Les mer om diamanter.

La forlovelsesringen bli giftering

Ikke gjør dobbelt skade ved å kjøpe to par ringer – et til selve forlovelsen og et til bryllupet. La heller forlovelsesringene også bli gifteringer!

Les mer om problemer og løsninger i vårt hovedtema Smykker.

Bortreist frieri?

Ettersom flyturene blir billigere og fjerne destinasjoner blir mer tilgjengelige, velger stadig flere å gjennomføre frieriet noen timers flytur unna.

Flyreiser (som sannsynligvis er den foretrukne reisemåten til disse stedene) utgjør en betydelig del av klimagassutslippene. En tur fra Norge til Italia tur/retur slipper ut omtrent 1 500 kilo CO₂-ekvivalenter, som tilsvarer 60 prosent av det utslippet skandinavere slipper ut hvert år fra transport. Totalt står lufttransport for 12 prosent av det globale utslippet av CO₂.

Det finnes nok at spennende og romantiske steder en spasertur, sykkeltur, busstur, båttur eller togtur unna. Sjekk gjerne vår bakgrunnsartikkel om turisme for mer informasjon om etiske reiser.