Matvanene våre påvirker mennesker, dyr og miljø over hele kloden. Valgene er mange og debattene går: Kortreist? Økologisk? Rettferdig? Billig? Sunn? Dyrevennlig? Nisje? Fristende å si ja takk, alt det der, og dessuten god smak på kjøpet. Men en slik meny er ikke så lett å bestille. Vil du komponere en selv, trenger du både tid og oppfinnsomhet - og evner til å håndtere et dilemma eller to. På disse sidene finner du grundigere artikler om mange viktige mattyper. I denne artikkelen tenker vi stort: Ser på maten under ett og presenterer noen generelle råd for deg som vil tenke etikk før du gaper. God appetitt.

Dette kan du gjøre

Spis opp

Vi kaster stadig mer mat. Norske husholdninger kaster 25 % mer enn for fem år siden. Stort dårligere går det ikke an å utnytte jordas ressurser. Tenk mengde når du kjøper inn og når du lager mat. Tips om restemat kan du lese hos Grønn Hverdag.

Spis lavt

Å spise lavt betyr å spise lavt i næringskjeden. I praksis betyr det mer korn, frukt og grønt¹ – mindre oppdrettsfisk og kjøtt. Det er ikke bare sunt for kroppen, men også for dyrene og miljøet: Vi bruker mindre energi og ressurser og skaper mindre forurensning, hvis vi spiser plantekosten selv istedenfor å bruke den til dyrefôr. Mindre forbruk av kjøtt og oppdrettsfisk gjør også at færre dyr blir påført belastningen med intensivt kjøttproduksjon. På ICA, Pepper, ABC matoppskrift, Matsiden og NRK finner du mange vegetaroppskrifter.

Velg mat med merke

Fairtrade Max Havelaar er merket for rettferdig handel. Merkeordningen garanterer at småbønder og plantasjearbeidere i utviklingsland får tryggere arbeidsvilkår og bedre priser for sine produkter og tjenester. I Norge finnes kaffe, te, sjokolade, bananer, appelsinjuice, ris, kjeks, sukker og roser med Fairtrade-merket. Oversikt over produktene og hvor du får tak i dem finner du på maxhavelaar.no. Friends Fair Trade i Oslo og LiBe Fair Trade i Kristiansand Fairtrade-merkede dagligvarer i butikk og nettbutikk.

Økologisk mat er mat produsert uten kunstgjødsel og sprøytemidler og med strenge krav til dyrevelferd. For å bruke betegnelsen "økologisk" må produktet være sertifisert av en tredjepart, som norske Debio eller svenske KRAV. Grønn Hverdag har oversikten over godkjente økologimerker.

Stadig flere produkttyper finnes i økologiske varianter, men utvalget varierer. Økomat-organisasjonen Oikos har oppdatert oversikt og hvem som levere hvilke produkter. Les mer om økologisk mat på Matportalen, hos Grønn Hverdag eller hos Oikos. Hos sistnevnte finner du også en veiviser til restauranter i Norge med økologisk mat på menyen.

Miljøsertifiserte butikker Svanen og Miljøfyrtårn har et bredt utvalg av miljømerkede og økologiske produkter. Helsekostbutikker har vanligvis også et godt utvalg av merkede produkter.

Tenk global fordeling

Mange fattige land har mateksport som en av få muligheter til å skaffe eksportinntekter. Kjøper du mat fra et fattig land, kan det bety et lite bidrag til bedre fordeling i verden. Det sikreste er om du finner et fairtrade-merket produkt. Les mer hos Framtiden i våre hender. Støtt internasjonale kampanjer som jobber for bedre handelsbetingelse for u-land på www.maketradefair.com og www.makepovertyhistory.org.

Se uansett også neste punkt.

Tenk transport

Mat reiser lengre og lengre. Det gjelder både internasjonalt og innenlands. Transporten betyr store miljøbelastninger. Kjøper du mat som har vokst i nærheten, kan det bety et mindre bidrag til luftforurensning og klimaendringer.

Unntaket er produkter fra oppvarmede og kunstig belyste drivhus. Disse sparer ikke miljøet. Velg da heller importerte agurker og tomater. Kjøp maten rett fra bonden på Bondens marked eller rett fra gården. Oversikt over gårdsutsalg finner du på www.nbg-nett.no. Flere tips om lokal mat finner du hos Grønn Hverdag ². Se uansett også forrige punkt.

Spis ferskt, spis sesongens varer

Mat som lages av ferske råvarer er vanligvis mer miljøvennlig enn foredlet mat, slik som fiskepinner, ferdigpizza, boksesjampinjong og suppeposer. Foredlingsprosessen krever mer energi, mer emballasje og flere kjemiske tilsetninger som får maten til å se pen ut og holde lenger under lange transportstrekninger. Se mer på Grønn Hverdags sider.

Bruk hagen

Ingen mat er mer kortreist enn den som gror i din egen hage. Hvis du har tilgang til kjøkkenhage, kan du få fram både frukt, bær, urter og grønnsaker så miljøvennlig som bare det. Les mer hos Hageselskapet.

Spis fra naturen

De største delikatessene er stort sett ikke til salgs. De vokser og gror ganske ubemerket rundt om i naturen. Bær, sopp, urter, skalldyr, fisk og vilt kan du få tak i med litt ekstra innsats. Plukking, fangst og dyrking betyr ikke bare deilig smak, god ressursutnyttelse og sunne produkter: På kjøpet får du en påminnelse om at til sjuende og sist kommer alt fra naturen. Både maten og vi. Les mer hos Norges sopp- og nyttevekstforening.

Forrige - Neste >>