Scampi har i det norske språket fått betydningen tropisk reke, selv om den opprinnelige betydningen er sjøkreps fra Middelhavet. Scampi importeres til Norge fra tropiske land, nesten utelukkende fra Sørøst-Asia. Importstatistikken fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge fra og med oktober 2007 til og med september 2008 importerer 1 367 tonn reker fra asiatiske land. Hovedeksportør er India med 747 tonn, etterfulgt av Bangladesh, Kina, Vietnam og Thailand.

Scampi produseres på to måter: Oppdrett eller tråling. Begge produksjonsmetodene har sine miljømessige problemer: Oppdrettsanlegg for scampi er en av årsakene til at halvparten av verdens mangroveskog har blitt hogget ned. Mangroveskogen finnes i tropisk kystområder, som både sørger for et stort biologisk mangfold og beskyttelse mot ekstremvær og naturkatastrofer.

Tråling etter scampi ødelegger korallrev, samtidig som at bifangst av andre arter er svært stor, blant annet av utrydningstruet havskilpadde. Omtrent en tredel av de tropiske rekene vi spiser kommer fra oppdrettsanlegg, resten fanges altså vilt, i følge tall fra WWF.

Foredlingen av scampi, slik som koking, pakking og frysing, foregår i scampi-fabrikker. Industrien er preget av mange underkontrakter, outsourcing og mange produksjonsledd, som gjør at det er vanskelig å spore produktet og sikre at produksjonen har vært bærekraftig. Arbeidet ved  slike fabrikker kan være helsefarlig for arbeiderne. Det har dessuten blitt påvist en rekke alvorlige forhold på slike fabrikker, blant annet slavelignende arbeidskontrakter, mangelfull sikkerhet og barnearbeid. Les mer om dette under problemer.

Scampitiltak i næringslivet

Alle Scandic-hoteller i Norden (inkludert Norge) har fjernet scampi fra menyen, ingen Bra Miljöval-sertifiserte butikker i Sverige kan selge scampi og restauranter som vil bli svanemerket må stryke scampi fra menyene sine. ICA Norge bestemte nylig å stanse all markedsføring av scampi, og sier også i et intervju med Etiskforbruk.no at de skal bidra til å endre hele dagligvarebransjens scampipolitikk.

Smart Club markedsfører heller ikke scampi. Foreløpig vil ingen andre norske dagligvarekjeder stoppe markedsføringen av scampi, på tross av at alle innser at det er mange miljømessige og sosiale dilemmaer med scampi.

Bærekraftig og økologisk scampi

Det finnes i svært liten grad økologisk scampi på det norske markedet, selv om flere kjeder vurderer å selge dette. Etiskforbruk.no kjenner til at Coop har tatt inn et mindre parti til Norge, Sverige og Danmark, og at den danske importøren Polar Seafood, som blant annet leverer til Coop og Rema 1000 vil på sikt få inn mer økologisk scampi. Scampien er merket av den tyske sertifiseringsordningen Naturland , og scampien kommer fra Ecuador, Peru, Brasil, Burma, Thailand, Indonesia og Vietnam. Økologisk scampi er produsert uten skadelige kjemikalier, fiskefôret må komme fra bærekraftige kilder og sårbare naturområder, slik som mangroveskoger, må ikke være berørt av produksjonen. I tillegg skal rekeyngelen ikke komme fra truede rekebestander. 

Svenske ICA har kun Naturland-sertifisert scampi i sitt standardsortiment. I følge WWF Norge finnes det foreløpig ikke flere bærekraftige alternativer enn Naturland.

Naturskyddsföreningen i Sverige derimot fraråder Naturland-sertifisert scampi. De hevder det er umulig  å produsere økologisk dyrkede scampi for eksport: De vil aldri oppnå tilstrekkelig volum, økologisk scampi krever større arealer som kan føre til at landbruksarealer tas i bruk eller mangroveskog hugges og yngelen må foreløpig fanges vilt. Yngeltråling tar med seg enorme mengder med bifangst.

Findus har mange typer scampi på det norske markedet. Findus markedsfører sine scampi som «viltfangede», og mener dette er mer bærekraftig enn oppdrettsreker. Dette stemmer ikke. Vilfangede betyr ikke annet enn at rekene er trålet. WWF Norge mener at dette er verre en oppdrettede reker. Les mer om tråling av scampi under problemer.

WWF USA, FAO, Verdensbanken, UNEP og NACA jobber sammen om utvikling av en standard for bærekraftig produksjon av scampi gjennom «Shrimp Aquaculture Dialogue». Målet er å forbedre den globale standarden for scampioppdrett. Resultatet av dette arbeidet ligger noe fram i tid.