Vask og vaskemidler

Miljøfarlige vaskemidler

Du behøver ikke å være kjemiprofessor for å klare å unngå vaske- og rengjøringsmidler med de mest miljøskadelige kjemikaliene. Mange akseptable produkter er miljømerket, og med noen enkle tommefingerregler kan du holde deg unna de verste stoffene.

Hva?

Alle vaskemidler – enten de er laget for rengjøring av tregolv, komfyr, toalett eller vinduer – inneholder kjemiske stoffer som er mer eller mindre problematiske for miljøet. Men noen er verre enn andre. En del vaske- og rengjøringsmidler inneholder kjemikalier som vanskelig brytes ned i naturen. Noen er helseskadelige: De kan avgi gasser til innelufta og skade huden. Verdt å unngå.

Hvordan?

  • Ligg unna såkalte “bakteriefrie” eller “bakteriedrepende” kluter. Slike kluter, og de fleste rengjøringsmidler som markedsføres på samme måte, inneholder kjemiske stoffer som skal ta livet av forskjellige småkryp.
  • Velg klorfritt! Unngå klorholdige vaske- og blekemidler.
  • Hvis du er i tvil om et rengjøringsmiddel: Les innholdsdeklarasjonen. Unngå rengjøringsmidler med klorholdige blekemidler, formaldehyd, kathon, nonylfenoletoksylat, fosfater, LAS, 2-metoksyetanol, trikloretan, fenol, bensol og xylen.
  • Unngå unødvendige tilsetningsstoffer i rengjøringsmidler som parfymer, fargestoffer, blekemiddel og klorforbindelser.
  • Unngå spesialrengjøringsmidler som metallpuss, rengjøringsmiddel for stekeovn, møbelspray, boningsmiddel, flekkfjernere, teppespray og WC-rens.
  • Som hovedregel: Velger du produkter som er miljømerket med Svanen, Bra Miljöval eller Blauer Engel, skulle du være på trygg grunn.

Hvorfor?

  • De “bakteriedrepende” produktene må være noen av de mest tåpelige nykommerne på rengjøringsmarkedet. Produktene er så å si bevisst miljøskadelige – de inneholder stoffer som er designet både for å være giftige, og for å vare. Mange tradisjonelle vaskemidler, som for eksempel salmiakk og eddik, har momentan dødelig effekt på bakterier. Forskjellen er, for det første, at disse gamle traverne raskt brytes ned til ufarlige forbindelser – og for det andre, at vi vét de er sterke og kan være farlige, og derfor behandler dem med respekt. “Bakteriedrepende” produkter betyr miljøproblemer og unødig risiko for helsefarlige stoffer i innelufta. Ikke vasker de bedre heller.
  • Når folk bruker klorholdige vaske- og blekemidler dannes det miljøfarlige stoffer i kloakken. Noen av disse stoffene er både giftige og tungt nedbrytbare, slik at de rekker å gjøre mye ugagn før de blir brutt ned til ufarlige forbindelser.
  • Produsentenes oppskrifter på vaskemidler er i stadig utvikling. Etter hvert som det kommer fram at ulike stoffer har negative effekter på helse eller miljø, forandrer oppskriftene seg. Retningen burde være: Enklere produkter, med sikrere stoffer. Spesialrengjøringsmidler inneholder som regel flere og mer betenkelige stoffer enn andre rengjøringsmidler.

Toaletter

Miljømerkede biologiske toaletter

Velg Svanemerkede biologiske toaletter.

Hva?

Til hytter og hus uten tilknytning til offentlig kloakknett kan du velge et biologisk toalett som omdanner avfallet til kompost.

Hvordan?

Velg mellom forskjellige klosetter med Svanemerket. Pass på å kjøpe en modell med tilstrekkelig kapasitet, det beste er å kjøpe så stor som du har plass til. Modeller med varmekabel gir raskere nedbryting av avfallet.

Hvorfor?

Tradisjonell utedo medfører forurensning av vannkilder i hytteområder. Kjemikalietoaletter og andre systemer innebærer ingen egentlig løsning på problemene. I biologiske toaletter omdannes avfallet under kontrollerte forhold til nyttig kompost.

Te

Rettferdig te

Se etter Max Havelaar-merket når du kjøper te. Merket er en garanti for at te-produsentene og teplukkerne får gode arbeidsbetingelser og sosiale vilkår, samt en rettferdig pris for produktet sitt.

Hvordan?

  • En oversikt over butikker som selger Max Havelaar-merket te finner du her.
  • Hvis du skal handle inn til storhusholdninger, kantiner, kaféer eller lignende, kan du kontakte en av de følgende:
    • Hvis du ikke finner Max Havelaar-merket te i din nærbutikk, så spør betjeningen. Det er ditt bidrag til en bedre fordeling i verden.

    Hvorfor?

    • Max Havelaar-merket er en garanti for at te-produsentene får gode arbeidsbetingelser og tryggere sosiale vilkår. Gjennom ordningen får små teplantasjer direkte tilgang til vestlige markeder, noe som gir mulighet for vekst og utvikling – til beste for mennesker og miljø.
    • Stadig flere er blitt bevisst på at handel er et svært effektivt middel for å oppnå økonomisk utvikling blant fattige mennesker i fattige land. Som forbruker har du muligheten til å være med å påvirke markedet – til beste for arbeiderne i utviklingsland.

Smøreolje

Miljømerket smøreolje svanen

Spør etter svanemerkede smøreoljer til motorer og maskiner.

Hva?

  • Smøreoljer er produkter som skal redusere friksjon. Dette hindrer varmgang og slitasje i maskiner.
  • Produktgruppen omfatter kjedeolje til motorsager, hydraulikkolje til større maskiner, totaktsolje for innblanding i bensin, smørefett, girolje mm.

Hvorfor?

Smøreoljer er som regel basert på mineralolje som er en begrenset ressurs. Svanemerking av oljer fremmer bruk av oljer laget av planter, og olje laget ved gjenvinning av brukt olje. For de fleste bruksområder, er det stilt krav om at oljen skal kunne brytes ned i naturen uten skadelige reststoffer.

Skriveredskaper

svanenMiljømerkede skriveredskaper

Forsøk å få tak i Svanemerkede tusjer og penner.

Hva?

Skriveredskaper er alle typer penner, tusjer, blyanter mm.

Hvordan?

Enkelte produkter er godkjent med svanemerket.

Hvorfor?

Penner og tusjer inneholder ofte miljø- og helsefarlige fargestoffer og løsemidler. Produktene er unntatt fra plikt om helsefaremerking.

Skinn og lær

Slik kan du unngå skinn

Skinn til klær kommer fra de samme dyrene som brukes til kjøtt – det vil si; i de fleste tilfeller dyr som ikke har fått utløp for sin naturlige atferd, skriver NOAH. Her finner du råd om å unngå skinn og skinnprodukter.

Hva?
Moderne, industrielt husdyrhold innebærer at de fleste dyr ikke får utløp for sin naturlige atferd (1, Jensen). Unngår du skinn, kan du vise at du tar avstand fra slikt industrielt husdyrhold. Som forbruker er det du som bestemmer morgendagens kolleksjoner, gjennom hvilke klær du kjøper.

Hvordan?

 

  • Skinn-klær er lettere å unngå enn man tror. Kikk på lappene som sitter inni skoene eller klærne, der det står om det er syntet, stoff eller skinn, eller spør etter produkter uten skinn. De fleste klær er skinnfrie – og dermed er skinn i klesprodukter lett å unngå. Skinnfrie sko har også blitt mer og mer vanlig: Økonomi Sko, Din Sko og stadig flere kjeder fører alternativer til skinnsko.
  • Flere internett-butikker har et stort utvalg skinn-frie klær og sko, og en bevisst politikk på ikke å føre produkter som er basert på utnytting av dyr:
    • “Vegetarian Shoes”, England
    • “Me og Mo”, Sverige
    • “Pangea”, USA

 

  • Mange tips om alternativer til skinn finnes på:www.unreasonable.org/vegan/leather-substitutes.html. Her står bl.a. å lese at flere firmaer spesialiserer seg i miljøvennlige skinn-frie produkter laget av resirkulert materiale eller av hamp:
  • Real Goods: Produkter av resirklulert materiale eller hamp.
  • Grass Roots: Sko av hamp.
  • Green Star General Store: Sko og ryggsekker av resirkulert materiale og hamp.
  • REI: Sportsutstyr uten lær.
    • Tomorrow’s World: Sko av hamp.

    Hvorfor?

  • Velger du klær uten skinn, er du med på å fjerne myten om at dyr må tas av dage for å skaffe oss mennesker stilige klesplagg.
  • Skinn fra griser – svinelær – medfører at: Griser står i betongbinger, hvor de såvidt har en kvadratmeter hver til rådighet.(2) De har ingen mulighet til lek, bevegelse, roting i jord, sølebading, løping eller annen naturlig adferd.(1) På slakteriet blir de drevet med støt fra strømstav(3), og slag når de blir redde og ikke vil gå fremover. De bedøves ofte ved kvelning med CO2-gass. (3)
  • Skinn fra kyr og kalver medfører at: De fleste kyr i Norge er “kombinasjonskyr”, som både brukes til melk-, kjøtt- og skinnproduksjon. Det store flertall av disse står lenket til en bås ti av årets måneder. Kalven, som selvsagt er helt avhengig av mor sosialt sett, blir fratatt kua med en gang. I stedet settes den enten alene i en kalveboks, uten mulighet til engang å snu seg, eller i binge med andre kalver – der bevegelsesmulighetene er meget begrenset.(2,4,5) Underlaget i ku-båsen er gjerne hardt, og påfører dyra smerte.(6) Den enorme melkeproduksjonen gir produksjonssykdommer som f.eks. jurbetennelse og ketose. (7)
  • Skinn fra sauer medfører at: De fleste sauer står inne i trange binger i vinterhalvåret. Selv om de får utfolde seg normalt på sommerbeitet, blir de også utsatt for lidelse pga manglende tilsyn (8) og uheldig fysikk (9) – fremavlet av menneskets ønske om “kjøttfylde”.
    • Alt skinn medfører slakt og transport: 50 000 dyr dør hvert år under transport (10). Det er ikke tillatt å transportere syke dyr (3). Dersom denne regelen følges, betyr det at dyrene som er døde ved ankomst ikke var syke ved avreise, men døde på grunn av stress og skade påført dem under transporten. Slakteriarbeiderne jobber ofte på akkord. Det er tillatt å drive dyr med for eksempel elektriske støt.(3) Men dyr opplever redsel, stress og ubehag på slakteriet, også uavhengig av drivingen.(11)
    Kilder:

    1. Jensen , 1993, “Dyras Adferd”, Landbruksforlaget Berg & Sanotra, 2001
    2. Forskrifter om hold av storfe og svin, Landbruksdepartementet
    3. Forskrifter om dyrevern i slakterier, Landbruksdepartementet
    4. Dawkins, 1988, “Behavioural Deprivation: a central problem in animal welfare”, Applied Animal Behaviour Science, 20: 209-225
    5. Rådet for dyreetikk, 1997, “Skille av melkeku og kalv etter fødselen”, Landbruksdepartementet
    6. Albright, 1997, “The behaviour of cattle”, University of Cambridge.
    7. Webster, 1991, “Bovine Practice”, Baillere Tindall
    8. Norges naturvernforbund, 1999, “N&M Bulletin”, nr. 1
    9. Bondebladet, 1999, “Ulike saueraser reagerer ulikt på rovdyr”, 18. mars.
    10. Statens Næringsmiddeltilsyn, statistikk
    11. Grandin 1994, “Farm animal welfare during handling, transport and slaughter”, JAVMA, 204(3):372-377

Røyking

Tobakk og miljø

mhv

At røyking ikke er bra for helsen er noe alle vet. Men hvilke konsekvenser har tobakksrøyking for verdens naturmiljø? Og hvordan er arbeidsforholdene for de som produserer et av verdens største forbruksprodukter? Kanskje vi burde etterspørre ”rettferdige” og økologiske sigaretter? Hvis vi altså ikke velger å stumpe røyken…

Hva?

  • Dyrking av tobakk stammer fra indianerne og ble brakt til Europa ca. 1560. Først var tobakk vanlig i form av piperøyking, mens sigarer og sigaretter ble vanlig på 1800-tallet.
  • Tobakk produseres i over hundre land, for det meste u-land. Kina, USA, India, Brasil, Tyrkia og Zimbabwe står for nærmere to tredeler av verdens tobakksproduksjon.

Hvordan?

  • Du blir sikkert ikke overrasket over å høre at det mest miljøvennlige du kan gjøre i forhold til røyking, er å la være.
  • Nest best; røyk mindre.
  • Gode råd til deg som vil slutte å røyke finner du påwww.tobakk.no. Du kan også ringe røyketelefonen; 800 400 85.
  • Hvis du vil slutte å røyke, kan røykfri nikotin være et alternativ mens du trapper ned. Det finnes både i form av nikotintyggegummi, nikotinplaster, skråtobakk og snus.
  • Husk å ta hensyn til andre hvis du røyker. Aller helst bør du ta med deg røyken ut. Sørg for at sneipen havner i søpla, spesielt hvis du røyker filtersigaretter. Sneipen må selvfølgelig være HELT slukket!

Hvorfor?

  • Dyrking av tobakk krever store mengder gjødsel og giftige sprøytemidler. En tobakksåker sprøytes opp til 16 ganger i løpet av en tre måneders sesong. DDT er et eksempel på et sprøytemiddel som blir brukt. Dette sprøytemiddelet er totalforbudt i hele den vestlige verden, og regnes i dag som en av de verste miljøgiftene mennesker har funnet opp.
  • Bruk av insektmidler i tobakksproduksjon kan bidra til å utvikle sprøytemiddelresistente malariamygg. Dette vil gjøre bekjemping av malaria vanskeligere.
  • I tillegg til helsefaren fra sprøytemidler, er tobakksdyrkerne utsatt for såkalt “Grønn tobakkssyke” (GTS), som fører til kvalme, slapphet, svimmelhet, indre kramper, og ustabilt blodtrykk og hjerterytme. GTS skyldes at nikotinen absorberes gjennom huden fra våte tobakksblader.
  • I mange u-land blir trær hogd ned og brukt som brensel for tørking og behandling av tobakksbladene. Slik hogst står anslagsvis bak 1,5 prosent av den totale avskogingen i verden.
  • Tobakksplantasjer tar opp arealer hvor man kunne ha dyrket nok mat til 10-20 millioner mennesker.
  • Tobakksrøyk inneholder rundt 4.000 kjemiske stoffer, inkludert kreftfremkallende, irriterende og giftige stoffer. Dette gjør at røyking er den største kilden til dårlig inneklima i den vestlige verden.
  • Sigarettsneiper antas å utgjøre cirka 40 prosent av søppelet i gatene i Storbritannia.

Restemat

Slik kan du kaste mindre mat

Avfallsberget i Norge vokser, og mer og mer av dette berget består av mat. Framtiden i Våre Hender foreslår løsninger for deg som vil kaste mindre.

Hva?

  • Avfallet fra vanlige husholdninger inneholder mye matrester. Hvert år kaster vi gjennomsnittlig mer enn 88 kilo mat/matavfall (tall fra 1996). Mengden av mat som kastes øker med folks kjøpekraft.
  • I 1998 ga Framtiden i våre hender ut en rapport om kasting av mat. I rapporten inngikk en spørreundersøkelse fra 4Fakta, der folk svarte på spørsmål om sine egne vaner. I undersøkelsen svarte 29 prosent at “dårlig tid” er årsaken til at de kaster mat. “Vanskelig å planlegge full utnyttelse av maten” og “mangel på ideer til restemat” har begge fått oppslutning fra 27 prosent. Kun 9 prosent svarer “billig mat”. 39 prosent i aldersgruppen 40-49 år svarer “dårlig tid” som årsak til at de kaster mat. Stigende inntekt gir også større svarprosent på “dårlig tid”.
  • Den som vil kaste mindre har flere alternativer å velge mellom.

Hvordan?

  • Bruk litt tid og omtanke: Kasting av mat henger sammen med den moderne, hektiske livsstilen og liten kjøkkenkunnskap. Den etiske forbruker må finne seg i å bruke litt mer tid og omtanke på spørsmål som dette: Hvordan porsjonere maten til hvert enkelt måltid bedre? Og hvordan utnytte den maten som likevel blir til overs?
  • Hvis du har dårlig tid i hverdagen kan det være en idé å sette av litt tid innimellom for å lage store porsjoner av dine favorittretter. Fordel maten i passe middagsporsjoner, og frys dem ned – så har du et deilig måltid raskt når du trenger det!
  • Det er lettere å kaste hurtigmat enn å kvitte seg med rester fra en vellaget middag. Føler du at dine ferdigheter ved kjøkkenbenken trenger et ”løft”, finnes det et vell av kokkekurs og kokebøker som kan gi deg inspirasjon og nye ideer!
  • Kanskje kan det være en idé å slå seg sammen med venner i en middagsgruppe som treffes jevnlig og lærer av hverandre?
  • Alle kan kaste så lite som mulig ved hjelp av litt mer fantasi og kunnskap om bruk av restemat.
  • Hvis du har hage og komposteringsmulighet, eller bor i en kommune hvor matavfall kan kildesorteres, er det ingen grunn til at matavfallet skal havne i posene med restavfall.

Hvorfor?

  • Hva synes du: Er det etisk forsvarlig av de rike vestlige husholdningene å sløse med matressursene når omkring en milliard av verdens befolkning lever på sultegrensen?

Reiser

Miljøtips for sydenturister

Sydenturismen skaper arbeidsplasser og inntekter, men også store lokale miljøproblemer. Vannreserver brukes opp, søppelet flyter og den lokale naturen må vike plass for hoteller og golfbaner. På Ibiza er fem av sju grunnvannskilder blitt forurenset, og de fleste brønnene er gått tomme.

Hva?

Mye av det du kan gjøre for å motvirke denne trenden, ligner på det du kan gjøre hjemme for å leve litt mer miljøvennlig: Spar på strømmen og vannet, og ikke kast søppel på gata.

Hvordan?

  • Skru av lyset og aircondition-anlegget etter deg når du forlater rommet.
  • Ikke la vannet renne unødig. Ikke dusj så lenge og ofte. I Norge er vi bortskjemt med tilsynelatende ubegrensede mengder med rennende vann, men slik er det ikke overalt.
  • Skifter du laken, håndklær og sengetøy hver dag når du er hjemme? Ikke? Da trenger du det ikke når du er på ferie heller, samme hvor fint og dyrt hotellet er. Det kan hende de ansatte uoppfordret vil skifte håndklær og sengetøy. Da kan du si ifra direkte at det ikke er nødvendig.
  • Tommelfingerreglene for valg av transportmiddel er de samme overalt: Det beste miljøvalget er å gå. Nest best er sykkel (som du kanskje kan få leie). Deretter følger kollektivtransport som tog og buss, så moped, lett motorsykkel, bil og – til slutt – fly og hurtigbåt.
  • Vanlige tommelfingerregler også for avfall: Kjøp minst mulig søppel, bruk returordninger der finnes, og ikke kast noe på gata eller i naturen.
  • Støtt lokalbefolkningen ved bare å kjøpe lokalt produserte souvenirer der det er mulig. Men unngå produkter laget av truede plantesorter og/eller dyr.
  • Ved å velge små, lokale pensjonater og hoteller, støtter du lokalbefolkningen i større grad enn om du tar inn på et skandinavisk “reisesenter”.
  • Du kan velge å bo på et hotell som ikke har svømmebasseng. Eventuelt kan du forlange å få vite av reiseoperatørene hvor vannet i svømmebassenget kommer fra, og kreve garanti for at turismen ikke ødelegger for lokalbefolkningen.
  • Følg lokale anvisninger. Noen steder kan du for eksempel få beskjed om å kaste brukt dopapir i ei bøtte ved siden av toalettet, istedenfor å skylle det ned i avløpet. Grunnen kan være smale avløpsrør og fare for at de går tette, med påfølgende oversvømmelser med utslipp innen- eller utendørs. Følg rådene, og bruk hodet.
  • Det finnes egne turoperatører som satser på økoturisme. Se for eksempel linkene under.

Hvorfor?

  • For miljøet er energisparing vel så viktig i utlandet som i Norge. Energikildene er som regel enten olje-, kull- eller atomkraft.
  • Hvert skift av sengetøy betyr stort forbruk av vann og vaskemidler.
  • Man merker ikke så mye til de lokale miljøproblemene når man bare er på ferie et sted i et par uker. Det er lokalbefolkningen som betaler prisen. Når 200.000 – 300.000 liter vann pumpes inn i svømmebassenger på turiststedene hver dag, betyr det ofte at lokalbefolkningen blir stående uten rennende vann. For ikke å snakke om hvor tørre elvene blir. Ikke helt rettferdig, kanskje?
  • Ofte innebærer ikke svømmebassengene bare høyt vannforbruk, men også bruk av store mengder kjemikalier.

Pels

Miljøtips om pels

Mange tror at pels er et miljøvennlig plagg, men sannheten er at pelsproduksjon er både forurensende, og energi- og ressurssløsende.

Hva?

  • I Norge produseres pels av mink, rev og noe kanin.
  • Det er forbudt å fange dyr med fotsaks i Norge. All pelsproduksjon her til lands skjer på pelsdyrfarmer.
  • I underkant av 1 million dyr pelses årlig og over 90 % av pelsene eksporteres.
  • Pelsen blir brukt til produksjon av pelskåper, krager og annen “pynt”.

Hvordan?

  • Unngå pels eller andre klesplagg med krager, pynt og lignende som er laget av pels.
  • Kjøp heller varme klær laget av ull, økologisk bomull eller skinn fra matproduserende dyr.

Hvorfor?

  • Rømte dyr av både mink og rev klarer seg ofte i naturen. Rømte dyr fra farmene kan skade andre arter. Sjøfugl, oter og muligens også amfibier påvirkes negativt av den høye minkbestanden. Mink er en art som ikke fantes i Norge tidligere, slik at all mink her til lands stammer fra rømte dyr.
  • Forurensningsbidraget fra pelsdrift er betydelig. Gjødselen har et høyt innhold av nitrogen og fosfor. Dette utgjør et stort problem lokalt, spesielt hvis det er vassdrag eller innsjøer i nærheten.
  • Etter at dyrene er pelset blir skrottene i noen tilfeller brukt til pelsdyrmat. I de aller fleste tilfeller blir imidlertid skrottene dumpet og utgjør et avfallsproblem.
  • Kjemikaliebruken til bearbeiding av skinnene er betydelig. Det benyttes opptil 52 ulike kjemikalier!
  • Energibruken er stor ved produksjon av pels. Dyrene spiser en del restprodukter, men i tillegg fóres de med korn, soya m.m. som kunne vært brukt til menneskemat. Pelsene transporteres ofte til Asia eller Sør-Europa for bearbeiding for så å sendes tilbake til Norge.
  • Den vestlige del av verden har i dag et svært høyt materielt forbruk. Mye av dette forbruket er av luksusgoder som ikke er nødvendig, og pels er et slikt gode.