Fokus: Den globale matvarekrisa

Prisen på ris har blitt tredoblet det siste året, mens prisen på hvete, mais og soyabønner er doblet. Høye oljepriser, økt kjøttforbruk, økt produksjon av biodrivstoff og langvarig underinvestering i u-lands jordbruk har fått skylda. Etiskforbruk.no oppsummerer matvarekrisa.
«Dette er sultens nye ansikt. Det er mat i butikkhyllene, men folk er priset ut av markedet»1. Det er Josette Sheeran, direktør i FNs matvareprogram, som sier dette. Verden har nok mat, men de fattigste har ikke råd til den. Dette dilemmaet har ført til store demonstrasjoner i mange land i Afrika, Asia og Latin-Amerika, hvor desperate mennesker må spise mindre, og overlate maten til de i familien som har fysisk arbeid.

Stadig flere i Afrika, Asia og Latin-Amerika blir fattigere og mer sultne, men det er ingen trøst å få fra økonomene i Verdensbanken som frykter en kraftig prisøkning i de neste tre årene. Verdensbanken frykter at sju år med vellykket fattigdomsbekjempelse vil bli reversert hvis prisene fortsetter å øke2. Dette vil gjøre mange av FNs tusenårsmål, blant annet målet om å halvere antallet mennesker som lever for under en dollar dagen, uoppnåelig innen fristen 2015.

Men de fattige bøndene tjener mer

På den andre siden mener blant andre Kirkens nødhjelp at økte matvarepriser vil være til fordel for mange fattige. Prisene på matvarer falt kraftig fra 1980 til 2000 og gjorde deler av landsbruksproduksjonen i utviklingsland ulønnsom. Flere av disse landene gikk fra å være selvforsynte til å bli nettoimportører, blant annet fordi vestlige produsenter dumpet subsidierte matvarer til utviklingsland i et forsøk på å holde prisene oppe i sine hjemmemarkeder.

Når hele to av tre av de fattigste i verden er bønder, betyr dette i utgangspunktet gode nyheter for mange. De får bedre råd til helsetjenester og utdanning, og til såkorn, gjødsel og drivstoff. På sikt skulle dette gi økt matvareproduksjon.3 Akkurat nå er imidlertid prisene på blant annet kunstgjødsel og drivstoff også så høye at ikke alle bønder har mulighet til å øke produksjonen. Overordnet sett er det ikke prisnivået i seg selv som er hovedproblemet, men det at prisen har økt dramatisk over kort tid, gjør situasjonen vanskelig å håndtere.

På kort sikt må de aller fattigste få hjelp. Derfor bør vestlige land bruke mer penger til bistandsarbeid og nødhjelp. Når prisene på mat og drivstoff øker, blir både behovet for- og kostnadene med nødhjelp, mye større.

Det er enighet om at matvarekrisa først og fremst må løses politisk, av verdensledere, politikere og organisasjoner som FN. Det er likevel noe du kan gjøre som forbruker. Framtiden i våre hender vil at vi skal spise mindre ris, ikke fylle bilen med biodrivstoff og spise mindre kjøtt, i hvert fall så lenge prisene er ute av kontroll4.

Hva er årsakene?

Nok mat: Det produserer stadig vekk mer mat, og denne illustrasjonen viser produksjon av mat per innbyggere i verden. Folk sulter på grunn av høye priser, ikke på grunn av mangel på mat. (Ill.: Wikipedia)

Ingen klarte å forutse den kraftige prisøkningen, og det er heller ingen enkle svar på hvorfor verden nå har fått en matvarekrise. Her er noen av forklaringene som har blitt lansert, presentert i tilfeldig rekkefølge:

– Nye spisevaner: Middelklassene i India og Kina spiser mer kjøtt enn tidligere. Siden 1990 har det individuelle forbruket av kjøtt økt to og en halv ganger i Kina, og melkeforbruket er tredoblet. Produksjon av kjøtt og animalske varer gjør at en større del av matvareproduksjonen går til dyrefôr.

– Mindre mat på lager: Verdens kornlagre tømmes, blant annet fordi myndighetene har nedprioritert matvareberedskap. Norge avviklet sine statlige kornlagre fra 1996. I februar 2008 var de amerikanske kornlagrene på det laveste nivået på 60 år.

– Liberalisering av verdenshandelen: Mer liberale handelsregler for matvarer har gjort utviklingsland til nettoimportører, blant annet ved at billig vestlig overskuddsproduksjon har blitt dumpet i utviklingsland. Kravene om å åpne grensene for import er særlig kommet fra Verdensbanken, som betingelse for lån, og fra utviklingslandenes egen bybefolkning, som ønsker billigere mat. Inkludering av jordbruket i Verdens handelsorganisasjon (WTO) fra 1995, kan også ha hatt en viss effekt.

– Produksjon av biodrivstoff: Biodrivstoff produsert av matvarer som mais, soya og sukker, såkalt førstegenerasjons biodrivstoff eller «agrofuel» har blitt oppfordret til gjennom subsidier. Selv om produksjonen av biodrivstoff skjer på kun én prosent av all dyrket mark, blir det mindre overskuddsproduksjon og dumping i utviklingsland, noe som øker matvareprisene. I tillegg holder forventingen om ytterligere produksjon prisene oppe. Se også avsnittet lengre ned om dilemmaet mat og biodrivstoff.

– Høy oljepris, som igjen er direkte koblet til økte transportkostnader og prisen på kunstgjødsel. Indirekte påvirker oljeprisen også prisen på andre råvarer, inkludert mat.

– Spekulasjon og hamstring: En fortsatt forventing om høyere priser og signaler om en voldsom økning i produksjon av biodrivstoff, gjør det mer lønnsomt å spekulere i matvareprisene. Varer blir holdt igjen for å bli solgt senere til en høyere pris. Grossister og dagligvarekjeder kjøper også inn ekstra mye, for å sikre seg mot seinere prisstigning, eller være sikre på å ha nok å selge.

– Tørke og naturkatastrofer: Tørke i Australia har ført til lav produksjon av blant annet hvete og ris i dette viktige eksportørlandet. Jordskjelvet i Kina rammet store jordbruksområder. En konsekvens av syklonen i Burma kan være at landet, fra å være en stor riseksportør, for første gang må importere ris,

– Urbanisering, brakklegging av land, erosjon og vannmangel er også faktorer som er med på å påvirke prisene. I USA mottar bønder subsidier for å legge jord brakk, i Kina har store områder blitt ubrukelige på grunn av vannmangel. Se for øvrig våre bakgrunnsartikler om jordbruk og drikkevann.5

Mat mot biodrivstoff: Går klimaet foran sultofre?

For å få nok til en full tank biodrivstoff på bilen, må det produseres mais tilsvarende et årsforbruk til en afrikaner som har mais som hovednæringskilde. Årets etiske dilemma er den økte produksjonen av første generasjons biodrivstoff av matvarer som mais, soyabønner og sukker. Spesialrapportør i FN, Jean Ziegler, mener at det er en «forbrytelse mot menneskeheten» å produsere biodrivstoff av mat, samtidig som Det internasjonale pengefondet (IMF) mener at biodrivstoff er et moralsk problem, og ber om et forbud mot å fylle tankene på busser, biler og lastebiler fra matproduksjon. Problemet med global oppvarming må «balanseres med det fakta at det er mennesker som kommer til å sulte ihjel», sier Dominique Strauss-Kahn, leder av IMF.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon mener på den ene siden at vi bør være «bekymret for muligheten av å bruke land og erstatte dyrkbar mark på grunn av biodrivstoff», samtidig som han sier at «vi trenger samtidig å alltid se på kreative kilder til energi, inkludert biodrivstoff. Derfor er det ikke en god løsning å bare kritisere biodrivstoff på det nåværende tidspunktet. Jeg anbefaler at vi ser på disse problemene på en omfattende måte», sa han til den engelske avisen the Guardian.6

I Norge går Framtiden i våre hender inn for forbud mot produksjon av biodrivstoff fra matvarer inntil prisene er under kontroll. De møter motstand fra blant annet miljøorganisasjonen Zero og Kirkens nødhjelp, som advarer mot å trekke forhastede beslutninger i en kronikk i Dagbladet:

«Produksjon av biodrivstoff er ikke hovedårsaken til at matvareprisene øker. Ifølge FAO (FNs jordbruksorganisasjon) bidrar en kombinasjon av faktorer til dette: redusert produksjon på grunn av klimaendringer, lav produksjon i mange utviklingsland, historisk lave kornlagre, økonomisk vekst i flere utviklingsland, økte energi- og transportkostnader på grunn av økte oljepriser og økt etterspørsel etter biodrivstoff. Biodrivstoff bidrar til cirka 10 prosent av prisøkningen, ifølge FAO.»7

Etisk handlekurv til påsken

Påsketid er fråtsetid. Handlekurven fylles med mye god mat og søtsaker, engangsprodukter og tulipaner. Det finnes etiske alternativer i de fleste kategorier: Egg, tulipaner, solkrem, sjokolade, vin, engangsprodukter, med mer.

God påske!

APPELSINER
Vi er en av verdens mest appelsinspisende nasjoner. I påskemåneden spiser hver av oss i snitt 1 kg appelsiner, dobbelt så mange som ellers i året. De fleste appelsinene vi spiser er spanske. Disse er betydelig subsidiert av EU og presser appelsiner fra utviklingsland ut av markedet. Utviklingsland kunne hatt betydelige inntekter fra appelsineksport til Norge og Europa hadde det ikke vært for subsidier og tollbarrierer. Les mer om appelsiner.

Hva kan du gjøre?

Kjøp appelsiner fra u-land

Kjøp økologiske appelsiner

 

EGG
Egg hører påsken til og i løpet av høytiden vil vi fortære 23 millioner egg – dobbelt så mange som ellers i året.

Hva kan du gjøre?

Kjøp økologiske egg eller egg fra frittgående høner.
I tillegg til å være mer miljøvennlig innebærer økologisk eggproduksjon også bedre forhold for hønene enn i konvensjonell produksjon.

Spør etter eggene i butikken, om du ikke finner dem.

Spis eggene selv om de er gått litt over dato.
Ifølge datostemplingen har egg en holdbarhet på 28 dager. Den korte holdbarheten skyldes strenge EU-regler. I følge Matforsk holder norske egg seg friske og gode i flere måneder. Produksjonen av et egg medfører utslipp av 5,5 kg. Co2-ekvivalenter per kg . Til sammenligning medfører produksjonen av ett kg. blomkål til utslipp av 0,138 kg.

 

ENGANGSPRODUKTER
Engangsprodukter blir mye brukt på hytter i påsken. Det beste er selvfølgelig å velge dem bort, men for noen er det utenkelig å reise på hytta uten engangsprodukter.

Hva kan du gjøre?

Kjøp miljøvennlig engangsservise
Chinet tallerkener er laget av trefiber og er 100 prosent nedbrytbart. Bioware bestikk og glass er laget av naturlig stivelse, som potet, mais eller lignende som er 100 prosent nedbrytbart. Produktene finnes i Smartclub- og Binders-butikker. (Må du ta en ekstra biltur for å få tak i produktene, går miljøvinningen opp i spinningen.)

Kjøp svanemerkede servietter og tørkerull. Dette finnes i de fleste dagligvareforretninger.

Kjøp svanemerkede våtservietter.
Våtservietter har blitt en ”nødvendig” produkt på hyttetur, men våtservietter er ikke nødvendigvis en uproblematisk affære: Se Grønn Hverdags test fra 2006. Coop har flere svanemerkede eksemplarer.

 

KAFFE
Verdens mest populære drikk etter vann og uunnværlig på påsketur.

Kjøp økologisk eller Fairtrade-sertifisert kaffe.
Det har etter hvert dukket opp mange økologisk- og Fairtrade-sertifiserte varianter Produktene kan du kjøpe i dagligvarebutikker, kaffebarer og helsekostforretninger.

 

KYLLING
Kylling er også påskemat. Nordmenn spiser mer enn dobbelt så mange kyllinger som for ti år siden. Ca. 45 millioner kyllinger slaktes årlig i Norge.

Hva kan du gjøre?

Kjøp økologisk kylling
Det finnes ikke mye av dette på det norske markedet, men prøv Meny, Ultra og andre butikker med stort utvalg av kjøtt.

Prøv hønsekjøtt
Halvparten av hønene i Norge blir aldri menneskemat! Spiser du mer hønsekjøtt vil færre høns bli kastet. Hønsekjøtt må kokes litt lengre enn annet kjøtt – og er perfekt for kraftige supper og annen slow food. Se disse oppskriftene: Hønsefrikassé og Coq au vin. Hønsekjøttet kan males opp og bli til kjøttboller med spinatpasta eller kjøttboller med salsasaus.

 

LAM
Fårekjøtt er det kjøttet som sørger for størst utslipp av Co2 per kg: 17,4 kg, med storfe på andreplass med 16 kg. Lam er påskemat. Kanskje vi skal kose oss med lammelåret og bruke påsken til til å bestemme oss for å spise mindre kjøtt resten av året?

Hva kan du gjøre?

Spis mindre kjøtt og mer grønnsaker

Erstatt en kjøttmiddag med en grønnsaksmiddag
For eksempel grønnsaksgrateng med dijonsennep eller sopplasagne.

Kjøp lokalprodusert lam på vei til hytta.
…men ikke hvis du må kjøre lange strekninger for å få tak i den.

 

SJOKOLADE
Ingen påske uten sjokolade – både i varm flytende form og som energibar i skiløypa. Det finnes etter hvert mange etiske alternativer på markedet.

Hva kan du gjøre?

Kjøp økologisk og/eller Fairtrade-merket sjokolade.
Meny, Centra, Ultra og Coop-butikker og de fleste helsekostbutikker (Helios,Sunkost, m. fl.) har sjokoladen, Pug-store selger den på nett og hos Friends Fair Trade – en ny butikk i Storgata i Oslo, får du også tak den.

 

SOLKREM OG KULDEKREM
Det er meldt fint vær i påsken! Få reiser på påsketur uten solkrem.

Hva kan du gjøre?

Bruk solkremen du kjøpte i fjor – sjekk datostempelet.

Kjøp svanemerket solkrem
Babyline er den eneste solkremen på markedet som har svanemerket. Babyline har også vært testvinner i Grønn Hverdags solkremtest gjennom de siste årene. Solkremen er beregnet på barn, men i den skarpe påskeluften kan også voksne ha behov for høy solfaktor og fett for beskyttelse av huden. Denne fåes i helsekostbutikker, Vitus-kjeden og apotek.

Kjøp andre solkremer som kom godt ut av Grønn Hverdags solkremtest

Kjøp Unanders allværskrem
Kremen er svanemerket. De fleste helsekostforretninger har Unander-produkter.

 

SUKKER
Kaker, vafler, kakao… Påskens meny inneholder en del sukker.

Hva kan du gjøre?

Kjøp Fairtrade-merket sukker
Fairtrade-merket sukker er relativt nytt på det norske markedet og finnes i de fleste butikker som tilbyr brunt sukker.

Kjøp økologisk sukker
Kjøp sukker med Ø-merket. Ø-merket er en garanti for at varen er økologisk dyrket. Ø-merket sukker selges blant annet hos Helios, Coop, Ultra og Meny.

Sukker fra u-land
Se etter sukker som kommer fra utviklingsland. Dette er alltid rørsukker. Eksport av sukker tilfører verdens fattige land verdifulle eksportinntekter som kan hjelpe landene ut av fattigdom.

 

TULIPANER
Vi nordmenn elsker tulipaner og det produseres omtrent 70 millioner norske tulipaner hvert år. Fra september til mai produseres det 52 millioner tulipaner i norske veksthus. For å verne om norsk produksjon er det høy toll på avskårne blomster, inkludert tulipaner. Importen fra utviklingsland blir dermed minimal.

Hva kan du gjøre?

Bytt ut en bukett tulipaner med en bukett Faitrade-sertifiserte roser.
Fairtrade-sertifiserte roser ble lansert på det norske markedet høsten 2006. Du finner dem på ICA og i alle Mester Grønns filialer.

Les mer om blomsterproduksjon.

 

VIN
Vin er i utgangspunktet ikke spesielt ressurskrevende å produsere og transportere, men også her finnes det ekstra gode alternativer. Norge følger Europa og nå har vinmonopolet flere økologiske viner enn noensinne. Det finnes også fire Fairtradesertifiserte viner på polet – alle er fra Sør-Afrika.

Hva kan du gjøre?

Kjøp vin fra fattige land

Kjøp Fairtrade-sertifisert eller økologisk vin

Mobiltelefoner

– Å se mennesker som går ned i usikra gruver i Kongo  for å grave ut metall med bare hendene gjorde sterkt inntrykk, sier reporter Inger Sunde. Metallet kan ha endt opp i mobiltelefonene våre.

I dokumentarserien “Connecting people” som blir sendt hver onsdag noen uker fremover, følger Forbrukerinspektørene for første gang hele livssyklusen til en mobiltelefon, fra mineralgruvene til søppelfyllinga.

– Jeg tror mange av oss forbrukere aner at prislappen har en bakside, men at vi helst ikke vil vite for mye om det. Jeg håper folk gjennom denne serien vil få øynene opp for virkeligheten til de som står bak mobilens fasade, sier reporter Inger Sunde.

Filmteamet ble møtt med trusler og stengte dører både i Kongo og Kina. Nylig ble Forbrukerinspektørenes tolk under filmingen i Kongo dømt til fengselsstrafffor å ha “truet rikets sikkerhet”.

Vasser i vårt elektroniske avfall

Serien begynner i Kongo hvor mye av mineralene og metallet i mobiltelefonene kommer fra. De har mye kobolt, tinn og coltan.

– Forholdene i gruvene i Kongo sjokkerte meg. Å være vitne til mennesker som hver dag går ned i usikra gruver og graver ut metall med bare hendene gjør et sterkt inntrykk. Det gjorde også det elektorniske avfallsberget i byen Guiyu. Å se barn vasse rundt og leke med vårt elektroniske avfall var tragisk. Byen var helvete på jord, sier Sunde til Etiskforbruk.no.

Kongo kunne vært blant verdens rikeste land på grunn av sine naturressurser. I stedet har de rike mineralforekomstene ført til væpnede konflikter.

 LES OGSÅ: Krever ombud for rettferdig handel

Ber elektronikkbransjen kartlegge konfliktmineraler.

Åtte milliarder mobiltelefoner

Det blir mer og mer vanlig å ha mobiltelefon. I dag har vi ifølge NRK FBI omtrent 4,3 milliarder mobilabonnementer i verden. På 30 år har mobiltelefonen dermed blitt verdens mest utbredte teknologi. Hver sjette mobilbruker i USA har to telefoner, og det blir spådd at antallet mobiltelefoner i verden vil dobles til åtte milliarder i løpet av få år. Det store forbruket av småelektronikk er et miljøproblem i tillegg til at mennesker blir utnyttet i produksjonen.

– Hva tenker du at vi som forbrukere kan gjøre? 

– Vi ønsker å vise prislappens bakside. En kompis av meg forslo at hver gang vi skrur på telefonen kunne den ha et verbalt etisk sertifikat som sier: “Denne telefonen er laget under akseptable arbeidsforhold” eller lignende. God ide! Men summa summarum, det viktigste vi kan gjøre er å stille krav til de store produsentene som produserer varene vi kjøper, sier Sunde til Etiskforbruk.no.

Ble truet med bank

Fra Kongo går turen via fattige arbeidere i Kina som produserer telefonene med helsa som innsats, før telefonene havner hos oss i Norge. Og etterpå?  Tilbake til Kina og et enormt elektronisk søppelberg i det som er i ferd med å bli hele verdens søppeldynge.

Forsøket på å kartlegge livsløpet til mobiltelefonene ble møtt med stengte dører mange steder.

– Vi fikk ikke komme inn på fabrikker i Kina og filme, vi ble kastet stein etter og trua med bank flere ganger da vi var i e-waste-byen Guiyu for å se hvor det elektroniske avfallet på avveier havner. I Kongo satte myndighetene kjepper i jula for oss. Der ble vi til slutt fratatt passene våre og innkalt til forhør hos sikkerhetspolitet. Vi hadde filmtillatelser i orden, men det var særdeles upopulært at vi snuste på den kongolesiske gruvedriften. Når vi skulle spore hvor råvarene fra Kongo gikk fra, møtte vi også stengte dører fra internasjoanle selskap. Blant annet selskap med norske interesser.

Sunde håper at fokuset skal gjøre bransjen åpnere.

– Mitt håp er at man får til en åpnere linje som gjør det lettere for alle å spore hvordan varene vi kjøper er produsert. Det er en jungel der ute og det er lett for mobilselskapene å riste på skuldrene og si de ikke har mulighet til å følge alle råvarene i en mobil.

Serien blir sendt hver onsdag fremover, og hver sending vil bli avsluttet med debatt i studio. TV-serien kan også sees på NRKs nettside.

Dette kan du gjøre:

Vi er blitt avhengige av elektriske produkter i hverdagen vår, alt fra de aller minste mobiltelefonene til kjøleskap. Felles for disse produktene er at de er svært energikrevende å produsere, inneholder farlige kjemikalier og miljøgifter, bruker mye strøm og produseres ofte i fabrikker hvor arbeiderne blir utnyttet.

Bruk din forbrukermakt og krev å få vite hvor mineralene i mobilen din kommer fra, og hvilke forhold arbeiderne har hatt. I dag finnes det ingen ordninger som kan gi oss denne informasjonen. Ansvarliggjør elektronikkbransjen og be dem stille krav til sine leverandører.

Bli med i Kirkens Nødhjelps kampanje om å få et nasjonalt ombud for rettferdig handel som kan overvåke bedrifter og ta initiativ til en internasjonal ordning.

Sjekk våre tips til konkrete ting du kan gjøre i hverdagen her.

Delta i Operasjon Duppeditt hvor to hele Eiffeltårn av småelektronikk skal samles inn første uka i november. Målet er å sette innsamlingsrekord i EE-avfall.

Grønn Hverdag har tips om miljøgiftene i telefonene.

Butikker – voksne

Foreløpig finnes det Fairtrade Max Havelaar-sertifisert bomull, økologisk bomull, svane- og EU-blomstsertifiserte plagg. Det som finnes av etiske klær, finner du hovedsaklig i nettbutikker, med noen hederlige unntak. Vi har forsøkt å samle det som finnes her. Tips oss om de vi har utelatt.

De fleste land har kommet lenger enn Norge på dette feltet. Vi harderfor også tatt med noen utenlandske nettbutikker som sender til Norge.

Sungifu selger klær for damer i Fairtrade og økologisk sertifisert bomull. Blant merkene de fører er Edun, Ciel, Kuyichi. De har utsalg i Skovveien 13 i Oslo og  dansk nettbutikk: www.sungifu.com.

The Earth Collection har EU-blomstmerkede klær, klær i miljøvennlig naturfidre og klær i økologisk bomull. Se nettstedet for utsalgssteder.

Patagonia produserer sport- og fritidsklær i økologisk bomull, økologisk ull, resirkulerte tekstilfibre og hamp. Patagonia-produkter selges mange steder i Norge. Se nettstedet for leverandører.

Filippa K har svanemerkede bomullsplagg for mann og dame. Se Miljømerkings nettsider for utsalgssteder.

Jackpot har 16 plagg for damer i økologisk bomull (våren 2008).

Jack and Jones har hettegensere, t-skjorter og jeans for herre i økologisk- og Fairtrade-sertifisert bomull. Klærne finnes i alle Jack and Jones-butikker i Norge.

WWF selger t-skjorter med tøffe miljøbudskap fra nettbutikk. Inntekten går til WWFs globale miljøarbeid.

Polarn O. Pyret selger Svanen- og kravmerkede trøyer, undertøy og nattklær til barn og voksne.

Friends Fair Trade selger Fairtrade-merkede klær i Norge. Butikken ligger i Storgata 36 i Oslo, og varene selges også via nettbutikk.

daVibe er en nettbutikk som selger klær laget av hamp, soya og bambus.

Aloha Hempselger t-skjorter, hettejakker og luer laget av hamp til den ungekundegruppen. De har utsalg flere steder i Norge og nettbutikk.

FREDDY samler inn kasserte t-skjorter, setter på et FREDDY-trykk og selger dem for 200 kroner. Overskuddet går til bistand

Etiqua selger rettferdige og miljøvennlige klær til voksne barn og baby over nett.

Hemp Houseer en spesialforretning for hampprodukter. De selger dame- ogherreklær, hodeplagg, vesker og smykker. De har utsalg i Akersgata 2 iOslo og nettbutikk.

Miya Miya importerer egendesignede kolleksjoner, produsert i Egypt under merkelappen ”rettferdig handel”. Miya Miya selger blant annet skjerf og metervare over nettet og du finner produktene i flere butikker i hele landet.

Arne & Carlos. Norske designere som leverer deler av kolleksjonen i japansk økologisk bomull.

Cotton child selger hovedsakelig klær til barn og baby, men har også basisklær som t-skjorter, sokker og undertøy til voksne. Alle tekstilene de fører eri økologisk bomull.

Fundies selger undertøy, sokker og T-skjorter til herre og dame i økologisk bomull og bambus.

La Redoute tilbyr noen klær produsert av Fairtrade-merket og økologisk bomull.

Bedre handel selger økologisk og Fairtrade-sertifiserte t-skjorter og hettegensere ment for bedriftsmarkedet.

JC har svanemerkede olabukser og topper av merket Crocker. Se nettsiden deres for JC-butikker i Norge.

Norrøna har noen fritidsplagg i økologisk bomull høsten 2007. Fra våren 2008 skal alle bomullsplaggene være produsert av økologisk bomull. De har også fleece-produkter i resirkulerte materialer. Se nettsiden for forhandlere.

Stormberg er en turtøyprodusent, som jobber med å redusere miljøgifter i produksjonen av klærne. Stormberg har frigitt lister over fabrikkene i Asia de bruker i produksjonen, noe som gjør det mulig for utenforstående å kontrollere forholdene på fabrikken. En prosent av omsetningen går til et ideelt formål.

Nudie Jeans lager olabukser laget av 100 prosent- eller innblandet økologisk bomull. I Norge forhandles buksen blant annet av Carlings. Sjekk nettsiden for forhandlere i Norge.

Gudrun Sjödén har noen økoplagg. Butikk i Nedre Slottsgate 15 i Oslo.  Du får også klærne i nettbutikk.

H & M lanserte sin andre kolleksjon i økologisk bomull august 2007.

Spreadshirt trykker din design på en økologisk T-skjorte.

Hippo har t-skjorter av økologisk bomull.

Alphaville, Markveien 58 G i Oslo, selger merkene Edun og Ciel. I tillegg selger butikken nye klær sydd av gamle tekstiler.

Bona Dea, Kirkegata 20 i Oslo, selger  Stewart&Brown, Edun, Ciel, m.m.

FairPlay, Østervåg 37 i Stavanger, har stort utvalg av etiske klær.

World Fair Trade Day

Førstkommende lørdag arrangeres den internasjonale World Fair Trade Day med arrangement i Oslo og Stavanger.

Lørdag 9. mai arrangeres den globale festivalen for rettferdig handel i 70 land under slagordet «BIG BANG!!». Internasjonalt støttes arrangementet av blant annet Desmond Tutu, Annie Lennox og Paul McCartney. Arrangementet i Norge er riktignok noe beskjedent sammenlignet med andre land, men er du i Stavanger eller Oslo bør du holde av noen timer for underholdning og en god rettferdig handel.

Oslo

Hos Friends Fair Trade i Oslo arrangerer Per Persson dagen med appeller, musikk, moteoppvisninger og smakeprøver på rettferdige dagligvarer fra hele verden. Kadra Yusuf er konferansier, og bak fair trade-baren vil de besøkende blant annet møte Mikkel Gaup som bartender. Per Persson sier at en del butikker og kafeer i nærheten vil også markere dagen.  For mer informasjon om arrangementet, se nettsiden friendsfairtrade.no.

Stavanger

I Stavanger samarbeider butikken FairPlay design med Maijazz, Stavanger kommune og andre butikker den internasjonale fair trade-dagen med et gatemarked på Holmen. «Det blir musikk, ablegøyer, tilbud i butikkene og bruktmarked», står det skrevet på nettsiden til butikken. For mer informasjon, se fairplaydesign.no.

Her er det komplette programmet for Stavanger, fra Grønn Hverdag:

Ved Norsk Oljemuseum
11.00 – 11.25 Royal Oil spiller
11.30 – 12.00 U-Rettferdig fotballkamp, Brodd Idrettslag
12.00 – Gatefotball, Amnesty

Arneageren
11.00 Foredrag på Kultkafèen
Thor Ø. Jensen, Komiteen for Bergen Fairtrade City, arr. FIVH Stavanger o.o.
12.00 – 12.45 Trommesirkel ved Torbjørn Dahl og Ivar Atle Fjordheim

Østervåg og Øvre Holmegate
12.00 Velkommen og åpning av gatemarked
12.10 Suzuki-orkesteret (Stavanger Kulturskole)
12.30 Diverse artister
13.00 JazzPalazz (MaiJazz)
14.00 Johan Egdetveit og hans musikalske venner
15.00 Diverse artister

12 – 16 Raffia-verksted, Flaks sjongleringsverksted, gatemarked

Etiske gaver til konfirmanten Skriv ut

Norske ungdommer får i disse tider konfirmasjonsgaver for omtrent én milliard kroner. Her er tipsene for etiske konfirmasjonsgaver.

Det aller viktigste tipset er å gi noe konfirmanten selv ønsker. Å gi dyre gaver i seg selv er ikke uetisk. Det er bedre å bruke mye penger på et produkt som blir likt og brukt, enn at konfirmanten får flere gaver av dårligere kvalitet som lettere blir ødelagt – kanskje ikke like verdsatt.

Eidi Ann Hansen i Etiskforbruk.no tror at konfirmanten setter pris på færre, men dyrere gaver. «Flere familier kan gå sammen om å kjøpe en gave til konfirmanten», sier hun.

Styr unna sølv, gull og diamanter

Smykker og andre gjenstander av edle metaller og diamanter bør unngås. Gruvedrift og videre produksjon av slike smykker kan ha store miljømessige og sosiale konsekvenser. Perler er derimot et bedre alternativ enn smykker som stammer fra gruvedrift.

LES MER om smykker, gull og diamanter

Et godt alternativ er å gi opplevelsesgaver, slik som konsert- og festivalbilletter, sportsbegivenheter, rafting, danse- eller fotokurs. Andre alternativer kan være sesongkort i slalåmbakken eller klippekort på kino.

Dette kan du gi til konfirmanten

Ikke tenk at gaven skal overraske. Kjøp noe vedkommende ønsker seg.

Spør venner eller familie om råd. De vet ofte hva konfirmanten selv foretrekker.

Flere i familien kan gå sammen om å kjøpe én dyr gave – hvis det er det konfirmanten ønsker seg.

Opplevelsesgaver som billetter til konserter og sportsbegivenheter, rafting eller dansekurs er annerledes og vil bli husket lenge.

Unngå smykker av sølv, gull og diamanter. Velg heller perler, som er et bedre etisk alternativ.

Mange bekker små: 70 prosent av konfirmantene ønsker seg penger, og et pengebidrag er ofte et bedre alternativ fordi konfirmanten kan bruke pengene på noe vedkommende ønsker.

Etiske julegaver Skriv ut

Undersøkelser viser at vi er misfornøyde med presanger vi får og aller helst skulle kjøpt julepresangene våre selv. Det er ikke så rart. Vi kjøper det vi trenger når vi trenger det. Dessuten har smaken blitt mer spissfindig. Det gjør det lett å bomme på presangen.

Produkter forårsaker klimagassutslipp ved produksjon og transport, bruk av kjemikalier, vann, råvarer, emballasje og transport, uansett om gaven blir godt eller dårlig mottatt. Unngå å belaste naturen med en gave mottaker allikevel vil legge innerst i skuffen. Vi hjelper deg på vei.

Hva har vi glemt? Tips oss.

Dette kan du gjøre

Ønsk deg noe og spør om ønskeliste!
Hvis du svarer “ikke noe “, “snille barn” eller “vet ikke” på spørsmål fra dine kjære om hve du ønsker deg, kan du risikere å få en fullstendig unyttig elektrisk dings (roterende slipsholder, sjokoladesmelter, sitruspresser), genser med elgmotiv eller hvite tennissokker. Ønsker du deg bistandsgaver eller tid og opplevelser, gjør du det enklere for de rundt deg å gi deg dette.

Spleis på gaver
Pris og kvalitet henger ofte sammen. Kjøp en dyr gave sammen i stedet for flere billige hver for seg.

Etiske produkter
Tipsene nedenfor dreier seg om gaver som ikke er ting. Vil du kjøpe ting – en hard eller myk pakke – er det mulig å gjøre dette på etisk vis. Etiskforbruk.no har Norges beste oversikt over etiske produkter innenfor kategoriene klær for voksne og barn, leker, interiørprodukter og smykker.

Bistandsgaver
I år finner du adskillig flere produkter enn i fjor. Nå kan du kjøpe alt fra kondomer og esler til advokatbistand og helsesjekk – noe for enhver smak – fra norske bistandsorganisasjoner. Listen over bistandsgaver eller alternative gaver finner du her.

Gi av din tid
Gir du bort tid gir du noe de fleste av oss ønsker oss mer av: Middagslaging, barnevakt, vindusvask, m.m. Grønn Hverdag har en lang liste med tips om gaver som ikke er ting. Framtiden i våre hender har et nedlastbart gavekort med mange gaveforslag.

Gi opplevelser
Et hvileskjær: En avslappende helg med din kjære eller venner på miljømerket hotell eller på en øko-gård. Norsk bygdeturisme og gardsmat viser deg ut av byene og inn i rorbuer, lavvoer, setere, opp i badestampen og ut på kanefart.

Ut av sofaen!: Planlegg turen med Den norske turistforening og bruk tog eller buss til reisemålet.

Teaterbilletter: Drammens teater, Hålogaland teater, Den nationale scene, Nationalteateret, med mange flere.

Andre billetter til konserter, idrettsarrangement, dans, standup, show, m.m.: www.billettservice.no.

Kroppspleie: Massasje (egenlevert eller profesjonell), spa-behandling, frisørtime, fotpleie, m.m.

Kurs
Folkeuniversitetet tilbyr kurs og foredrag i det meste: Hekling, rosemaling, danskekurs, gitarkurs, data for seniorer, båtførerprøven, jegerprøven, møbeltapetsering, språkkurs, vin- og matkurs, m.m. Aperitif.no tilbyr kokkekurs og vinsmakekurs i Oslo. Røykeslutt-kurs er en god ide til en motivert mottaker.

Ganegleder
Mat, drikke og restaurantopplevelser – uansett om de er økologisk-, Fairtrade-sertifisert eller ikke – er mer etisk enn ting og tang som folk ikke har bruk for. En god roquefort med fiken- og valnøttmarmelade kan ikke bli veldig galt.

Mat
Friends Fair Trade har et stort utvalg av dagligvarer: Chutney, villhonning, marmelader, småkaker, tapenader, tørket frukt, med mye mer.
Matabonnement: Ett økologisk matabonnement er en kjempeflott julegave. Oikos har oversikten.

Gourmet- og nisjemat
Nisjematbutikker finnes i de fleste byer og selger gaver som vil falle i smak.
Norsk Bygdeturisme og Gardsmat har samlet nisjeprodusentene fylkesvis. Noen av gårdene har også nettbutikk.
Bondens marked arrangeres i mange byer i løpet av desember.
Matmerk gir oversikt over produkter som har kommet gjennom det trange nåløyet og fått Spesialitet-merket – et merke som viser at produktet har spesielle kvaliteter. “Spesialitet-merket skal hjelpe forbrukerne frem til ekte matopplevelser”, heter det.
Sarrazac.no. Gourmetbutikk på nett som selger, sennep, pateer, sirup, eddik, oljer, m.m.

Drikke
Vinmonopolet. Aldri før har det vært bedre utvalg av økologiske og Fairtrade-sertifiserte viner og -øl. Vinmonopolet har også nettbutikk.
Stavanger kaffebrenneri selger Fairtrade og økologisk kaffe over nett.

Restaurant
En restaurantopplevelse. Øko-guiden gir oversikt over øko-restauranter i Norge. Dagbladets- og VGs restaurantguider forteller hva de mener om resaturantene de har vært på.

Fairtrade-roser
Mester Grønn og ICA selger Fairtrade-sertifiserte roser. Ryktet forteller at disse holder seg spesielt lenge… Mester Grønn selger også rosene på nettet.

BARNEARBEID ER IKKE DITT PROBLEM SOM FORBRUKER – ALENE

Ingen bedrifter ønsker dårlig omtale, særlig ikke knyttet til barnearbeid eller uforsvarlige arbeidsforhold hos sine produsenter. Dine spørsmål teller. Du kan spørre norske bedrifter hvordan de håndterer utfordringer som barnearbeid i leverandørkjeden. Kjøper de fra Kina, Bangladesh, Nepal eller andre typiske produsentland?

Framtiden i våre henders rapport om fritidstøybransjen viste nylig at få norske virksomheter har oversikt over arbeidsvilkår og miljøhensyn på fabrikkene der klærne våre blir laget.

Du som kjøper varene kan be bedriftene om å bli bedre på dette! Bedriftene bør i det minste vite om barnearbeid forekommer i deres bransje.

Be sportsbransjen ta ansvar, send en e-post!

Når du sender e-post til sport-og_fritidsklaer@etiskforbruk.no blir meldingen sendt til relevante aktører i sportsbransjen som får vite hva du forventer av dem!

Forslag til tekst:

Emnefelt i e-posten: Lager barn deres produkter?

Til leverandører av sport- og fritidstøy

Ifølge ILO er minst 218 millioner gutter og jenter under 17 år i arbeid og jeg forstår at blant andre ILO frykter at finanskrisen fører til økt barnearbeid i mange land. Barn blir satt i arbeid i stedet for å gå på skole. De produserer blant annet klærne vi her hjemme bruker til å nyte naturen og kose oss i.

Jeg forventer at norske sports- og turtøyprodusenter tar sin del av ansvaret og skjerper etikkarbeidet!

Din virksomhet bør:

  • Ha retningslinjer for miljø og arbeidsforhold i leverandørkjeden, som inkluderer barnearbeid. Retningslinjene må også følges opp!
  • Ha kartlagt risikoen for barnearbeid i din leverandørkjede – kan du oppgi hvor varene lages og av hvem?
  • Ha rutiner for å håndtere barnearbeid når dette forekommer

Verken UNICEF eller  Initiativ for etisk handel (IEH) oppfordrer til boikott. Vi ønsker forbedringer til barns beste.

Les mer om bakgrunnen for kampanjen på www.etiskforbruk.no.
Les om hvilke grep din virksomhet kan gjøre på www.etiskhandel.no

 

Hilsen

Økologisk mat – generelt

Disse kjedene er best på økologisk mat

Framtiden i våre hender (FIVH) har undersøkt hvilke dagligvarekjeder som har størst utvalg av økologisk mat.

Hva?

En stikkprøve gjort i 2001 av Thomas Strøm i FIVH, viser at det er stor forskjell mellom det forskjellige butikkjedene når det gjelder utvalget av økologisk mat.

Hvordan?

  • På en skala fra en til seks, der seks er best, kom dagligvarekjedene slik ut mht utvalget av økologiske varer:
    • Mega: 5
    • Prix: 5
    • ICA: 3
    • Rimi: 2
    • Kiwi: 1
    • Rema 1000: 1
  • Hvis det mangler økologiske matvarer i din nærbutikk, så spør etter dem, og be butikksjefen om å ta inn slike varer.

Hvorfor?

  • Ut fra hensynet til miljøet, dyrevelferd og menneskers helse er det ønskelig med et langt større omfang av økologisk matvareproduksjon.
  • Bøndene som produserer økologiske varer mangler kanaler for å få sine produkter fram til forbrukerne. Mye tyder på at omsetningen bremses opp hos de store matvarekjedene.
  • Vet å etterspørre økologiske varer, kan du bidra til å fremskynde en utvikling som kommer. Mye tyder nemlig på at vi vil få flere økologiske varer i butikkene de nærmeste årene.

Vin

Økologisk vin

Det finnes økologiske viner, men foreløpig er det bare fem viner som er godkjent av kontrollorganet Debio. Vinmonopolet har oppfordret flere av produsentene til å få sine økologiske viner Debio-godkjent.

Hva?

De fleste viner er laget av vindruer som er dyrket med bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel. Bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel er ikke bærekraftig. Sprøytemiddelrester kan forgifte jordsmonn og være en helsetrussel, kunstgjødsel er kunstig tilførsel av næringsmidler til jorda som også kan påvirke omgivelsene rundt. Men det finnes viner som er produsert av vindruer som er dyrket uten bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler.

Hvordan?

  • Kjøp vin godkjent av det økologiske kontrollorganet Debio. Følgende viner er Debio-godkjent:
    • Amarone della Valpolicella di Marchetto 1998 (rød),
      Varenr. 40505 , kr. 310,-
    • Bonterra Organically Grown Zinfandel 1996 (rød),
      Varenr. 34958, kr. 185,-
    • Bonterra Organically Grown Cabernet Sauvignon 1996 (rød),
      Varenr. 34959, kr. 199,-
    • Bonterra Organically Grown Syrah 1995/1998 (rød),
      Varenr. 34957, kr. 209,90
    • Bonterra Chardonnay 1996 (hvit), 37645, kr. 189,90
  • Flere andre viner oppgir å være økologiske, uten at de har vært gjennom godkjenning hos Debio. Dette gjelder for eksempel disse vinene:

    Rødvin:

    • Chateau los Boldos, 10054, kr. 83,10
    • Château loc Boldeos Cabernet Sauvignon 1999, Chile
    • Château la Presidente 1999
    • Château Meric 1995, Frankrike

    Hvitvin:

    • Targoviste Traminer 1997, Bulgaria
    • Becherelle 1996, Frankrike
    • Vouvray Le Mont 1996, Frankrike
    • Kastelberg Riesling 1994, Frankrike
    • Vouvray Haut-Lieu Sec 1998, Frankrike
    • Andlau Riesling 1998, Frankrike
    • Château Meric Blanc 1995, Frankrike

Hvorfor?

  • Det er veldig hyggelig å kose seg med noen glass vin, og sannsynligvis blir det enda hyggeligere når du vet at vinen er produsert på en miljøvennlig måte uten bruk av sprøytede vindruer.
  • Etterspørsel fra forbrukerne etter økologiske viner vil sette fart i profileringen av økologiske viner, og vil bidra til at flere viner vil oppnå å bli Debio-godkjent.